Oppstilling over totalresultatet

Konsernet SKS

Resultat Note 2020 2019
Salgsinntekter 347 496 653 024

Note 6: Salgsinntekter

IFRS 15 Driftsinntekter fra kontrakter med kunder trådte i kraft fra 1. januar 2018. Etter selskapets vudering medfører denne standaren ingen endring på inntektsføringen for selskapet.

Konsernets virksomhet omfatter både produksjon av kraft, kjøp og salg av kraft i engross markedet. Disse to forretningsområdene følges opp og styres separat. Produksjon selger den produserte kraften til kraftbørser, mens krafthandel kjøper inn kraft fra kunder med kraftrettigheter og selger kraften til kraftbørser.

 

Inntekt fra salg av varer innregnes når det vesentlige av risiko og avkastning er overført, det er sannsynlig at salget vil generere fremtidige økonomiske fordeler som vil tilflyte selskapet og beløpets størrelse kan estimeres pålitelig. Salgsinntekter er presentert fratrukket merverdiavgift.

Produksjonsvirksomheten har leveringsplikt på konsesjons- og kvotekraft. Leveringsforpliktelsen for 2020 utgjorde 390 GWh. Kvotekraften leveres til selvkost, mens konsesjonskraften leveres til en pris fastsatt av Stortinget. Se note 28.

Energiinntekter knyttet til handelsvirksomheten inntektsføres ved levering og presenteres netto sammenholdt med kjøp av kraft i resultatregnskapet.

Produksjonsvirksomheten optimaliserer sin vannkraftproduksjon ut fra en vurdering av tilgjengelig vann mot faktisk og forventet fremtidig spotkraftpris. Dersom selskapet har fysiske leveringsforpliktelser som avviker fra den faktiske produksjonen, kjøpes eller selges differansen i spotmarkedet. Selskapet benytter kraftderivater for å sikre den underliggende produksjonen. Selskapet har også langsiktig avtale om fysiske levering av kraft med industrikunde. Selskapet har forpliktelse om å levere konsesjonskraft til kommuner i konsesjonsområdet til konsesjonskraftpris fastsatt av Olje- og energidepartementet, samt kvotekraft til selvkostpris.

Selskapet forvalter også kraft for eksterne kunder som har kraftrettigheter gjennom eierskap i konsesjonskraft eller kraftproduksjon.

Kjøp og salg av opprinnelsesgarantier og elsertifikater regnskapsføres ved inngåelse av kontrakt. Det samme gjelder provisjon vedrørende de samme kontraktene. Pr 31.12.20 var det balanseført fordringer på 9,9 mnok på produkter med oppgjør fremover i tid. 31.12.19 var 26,1 mnok balanseført på denne type kontrakter.

Andre driftsinntekter 32 278 37 204

Note 7: Andre inntekter

Salg av varer og tjenester regnskapsføres som inntekt når varen blir levert eller tjenesten blir utført.

Øvrige inntekter
Øvrige inntekter består i hovedsak av salg av administrasjonstjenester.

Salg av anleggsmidler

For 2020 er det salg av et mindre bygg og transportmidler. I 2019 ble det solgt bygningsmasse som det ikke lenger er behov for i konsernet.
Det er gevinsten ved salg som fremkommer som inntekt.

Brutto driftsinntekter 379 774 690 228
Energikjøp -4 837 -11 490

Note 8: Energikjøp, overføringskostnader og verdiendringer energikontrakter

Selskapet kjøper også fysisk kraft fra kommuner, kraftselskaper og industrikunder som har kraftrettigheter. Det er valgt en annen netting av postene for innkjøp av salg av kraft i handelsvirksomheten, se note 6.

Produksjonsvirksomheten kjøper noe regulerkraft fra Statnett SF. Selskapet har også inngått tidsbegrenset avtale om leie av kvotekraft fra en av kvotekrafteierne, denne avtalen utløp i 2019. Produksjonsvirksomhetene har også overføringskostnader som er transportkostnaden for levering av produsert kraft ut på nettet.

Både innenfor krafthandel og produksjon inngår finansielle kontrakter på kjøp av kraft på kraftbørsen Nasdaq og dels også med kommuner, kraftselskaper og industrikunder. Verdiendringer på disse kontraktene presenteres særskilt, og inngår ikke i energikjøpskostnaden. Viser her til note 22 for nærmere omtale.

Overføringskostnader -39 341 -78 893

Note 8: Energikjøp, overføringskostnader og verdiendringer energikontrakter

Selskapet kjøper også fysisk kraft fra kommuner, kraftselskaper og industrikunder som har kraftrettigheter. Det er valgt en annen netting av postene for innkjøp av salg av kraft i handelsvirksomheten, se note 6.

Produksjonsvirksomheten kjøper noe regulerkraft fra Statnett SF. Selskapet har også inngått tidsbegrenset avtale om leie av kvotekraft fra en av kvotekrafteierne, denne avtalen utløp i 2019. Produksjonsvirksomhetene har også overføringskostnader som er transportkostnaden for levering av produsert kraft ut på nettet.

Både innenfor krafthandel og produksjon inngår finansielle kontrakter på kjøp av kraft på kraftbørsen Nasdaq og dels også med kommuner, kraftselskaper og industrikunder. Verdiendringer på disse kontraktene presenteres særskilt, og inngår ikke i energikjøpskostnaden. Viser her til note 22 for nærmere omtale.

Energikjøp, overføringskostnader og verdiendringer energikontrakter -44 178 -90 383
Netto driftsinntekter 335 596 599 845
Lønns- og personalkostnader -88 299 -95 386

Note 9: Lønnskostnader og kostnader ved ytelser til ansatte

Ingen ledende ansatte eller styremedlemmer har bonusordninger eller opsjonsordninger.

Konsernsjefen har ikke mottatt godtgjørelser eller økonomiske fordeler fra andre foretak i samme konsern, enn det  som er vist over. Det er ikke gitt tilleggsgodtgjørelse for spesielle tjenester utenfor de normale funksjoner for en leder.

Konsernledelsen deltar i den generelle pensjonsordningen i selskapet som er beskrevet i pensjonsnoten.  Pensjonsgrunnlaget er begrenset oppad til 12G. Den periodiserte pensjonskostnaden oppgitt over tilsvarer bruttopensjonskostnad, og er beregnet i tråd med de prinsipper og forutsetninger  som angitt i pensjonsnoten.

Det er ikke gitt lån eller stilt sikkerhet for medlemmer av ledergruppen, styrets ansatte eller andre valgte selskapsorganer.

Note 10: Pensjoner og andre langsiktige ansatteytelser

Selskapet plikter å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets pensjonsordninger oppfyller dette kravet. Selskapet har pensjonsordningen for sine ansatte i KLP. Selskapet har i dag både innskuddsbasert og ytelsesbasert ordning.

Den offentlige ytelsesordningen ble lukket 01.01.2009. Alle ansatte tilsatt etter dette inngår i den innskuddsbaserte ordningen. I 2015 og 2019 ble det, for de som ønsket det, gjennomført en flytting av pensjon fra ytelse til innskudd.

Foretaket er også med i AFP-ordningen. Se note 11 for nærmere beskrivelse.

Innskuddsordning

Innskuddsordningen har et innskuddsnivå som gir maksimal tilllat sparing innen for denne type pensjon. Arbeidstakere på denne ordningen har priavat AFP som er livslang og som kan tas ut fra fylte 62 år.

68 ansatte inngår i innskuddsordningen. Innskuddsordningen er kostnadsført over resultat med 4,7 mnok i 2020. Tilsvaredende beløp for 2019 var 3,8 mnok. Antall ansatte som inngår i ordningen har økt fra 2019 til 2020.

Ytelsesordningen

Pensjonsforpliktelsen (brutto) vurderes til nåverdien av de fremtidige pensjonsytelser som regnskapsmessig  anses opptjent på balansedagen. Pensjonsmidler vurderes til virkelig verdi. Periodens pensjonsopptjening (service cost) og netto rentekostnad (-inntekt) resultatføres løpende, og presenteres under  lønns- og personalkostnader. Netto rentekostnad beregnes ved å anvende diskonteringsrenten for forpliktelsen  på begynnelsen av perioden på netto forpliktelsen. Netto rentekostnad består derfor av rente på forpliktelsen og avkastning  på midlene. Forskjellen mellom faktisk avkastning på pensjonsmidlene og den resultatførte innregnes fortløpende mot andre inntekter og kostnader (OCI).

Aktuarielle gevinster og tap føres over andre inntekter og kostnader (OCI).  Aktuarielle gevinster og tap, blir ikke reklassifisert over resultatet.

Gevinster og tap på avkortning eller oppgjør av en ytelsesbasert pensjonsordning innregnes i resultatet på det tidspunkt  avkortningen eller oppgjøret inntreffer.

I ytelsesordningen inngår 20 aktive ansatte samt 208 tidligere ansatte med oppsatte rettigheter.

Tidligere konsernsjef har en førtidspensjonsavtale. Pensjonsavtalen innebærer en førtidspensjon på 75 % frem til 67 år, og deretter 66 % samlet pensjon av pensjonsgrunnlaget. Pensjonsgrunnlaget er grunnlønnen ved pensjonering. Pensjonen reguleres i takt med G-reguleringen, og er livslang. Pensjonsordningen omfatter også uførepensjon og etterlattepensjon.

Aktuarmessige forutsetninger

Ved beregning av pensjonskostnad og netto pensjonsforpliktelse er en rekke forutsetninger lagt til grunn.  Grunnlaget for diskonteringsrenten er fastsatt basert på obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) i det norske markedet. OMF er obligasjoner med fortrinnsrett utstedt av kredittforetak eid av norske banker og er regulert i egen lov, og anses generelt for å være av høy kvalitet (lav markeds- og kredittrisko). Markedet for OMF er vurdert som tilstrekkelig dypt, likvid og viser pålitelig prising, og er således anvendt som grunnlag for å fastsette diskonteringsrenten.

Lønnsøkning, pensjonsregulering og G-regulering er basert på historiske observasjoner for selskapet.

Den beregnede pensjonsforpliktelsen hensyntar at de offentlige ordningene er gjenstand for levealdersjustering for alle perioder som er presentert.

 

Sensitivitet i beregningen av pensjonsforpliktelsen ved endring i forutsetningene:

Sensitivitetsanalysen over er basert på at alle andre forutsetninger er uendret. I praksis er det lite sannsynlig og
endringer i noen forutsetninger er korrelerte. Beregningen av DBO og SC i sensitivitetsanalysen er gjort etter
samme metode som ved beregning DBO som framkommer i balansen.

Av- og nedskrivninger -80 751 -81 331

Note 18: Varige driftsmidler

Varige driftsmidler måles til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger.  Når eiendeler selges eller avhendes, blir balanseført verdi fraregnet og eventuelt tap eller gevinst resultatføres.

Anskaffelseskost for varige driftsmidler er kjøpsprisen, inkludert avgifter/skatter og kostnader direkte knyttet til å  sette anleggsmiddelet i stand for bruk, og direkte henførbare utgifter som oppstår som følge av anskaffelsen eller tilvirkningen. For egenutviklede varige driftsmidler/anlegg under utførelse som krever en lang periode for å bli klar for bruk, inkluderer anskaffelseskost også låneutgifter som er direkte henførbare til tilvirkningen av eiendelen.

Utgifter til løpende vedlikehold resultatføres.  Utgifter til utskiftninger av deler som forventes å gi fremtidige økonomiske fordeler blir balanseført, mens den balanseførte verdien av eiendelen som skiftes ut blir fraregnet.

Avskrivningsperiode og -metode vurderes årlig. Anlegg under utførelse blir ikke avskrevet før anleggsmiddelet blir tatt i bruk.

Anlegg under utførelse

Kapitaliserte lånerenter
Kapitaliserte lånerenter utgjorde 16,5 MNOK i 2020, for 2019 var det 14,8 MNOK.

Nedskrivning
Det er ikke indikasjoner på verdifall i 2020 og 2019.

Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter -41 437 -38 265

Note 12: Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter

Eiendomsskatt er en kommunal skatt. Grunnlaget for eiendomsskatten for kraftproduksjon utskrives på grunnlag av verdien på kraftverket. Eiendomsskatt for øvrige eiendommer takseres av den enkelte kommune der eiendommen er lokalisert.

Eiendomsskatt er klassifisert som driftskostnad og ikke som ordinær skatt med bakgrunn i at skatten beregnes av kraftverkets/eiendommens verdi og er sånn sett ikke direkte knyttet til resultatet.

Konsesjonsavgift er en årlig avgift kraftverkseieren må betale til staten og de berørte kommunene som erstatning for skade og ulempe som er påført ved vannkraftutbygging. Avgiftssatsen indeksreguleres hvert femte år av NVE.

Eiendomsskatt og konsesjonsavgift kostnadsføres når konsernet pådrar seg en forpliktelse til å betale skatten/avgiften.

Fremtidig konsesjonsavgift er ikke avsatt som kontraktmessig forpliktelse i balansen, fordi det er en legal forpliktelse pålagt av det offentlige.

Andre driftskostnader -54 176 -53 316

Note 13: Andre driftskostnader

Andre driftskostnader

Spesifikasjon revisjonshonorar

Merverdiavgift er ikke inkludert i honoraret til revisor.

Driftskostnader -264 663 -268 298
Driftsresultat 70 933 331 547
Resultatandel i tilknyttede selskaper 5 329 -18 851

Note 20: Investeringer i tilknyttede selskap

Konsernet har investeringer i tilknyttede selskaper. Tilknyttede selskaper er selskaper hvor konsernet  har betydelig innflytelse. Tilknyttede selskaper innregnes etter egenkapitalmetoden fra det tidspunktet  betydelig innflytelse oppnås og inntil slik innflytelse opphører. Ved førstegangsinnregning vurderes tilknyttede  selskaper til anskaffelseskost. Konsernets andel av resultatet i tilknyttede selskaper innregnes i konsernets resultat og er presentert på egen linje i resultatregnskapet. Andel av andre inntekter og kostnader i disse investeringene er inkludert i konsernets andre inntekter og kostnader.  Resultatandelen tillegges den balanseførte verdien av investeringen. Urealisert gevinst knyttet til transaksjoner med tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet er eliminert med konsernets andel i virksomheten.

Goodwill relatert til det tilknyttede selskapet blir inkludert i balanseført verdi av investeringen, og testes ikke for nedskrivning på individuell basis.

Ved indikasjoner på at verdifall blir langvarig gjennomføres det en nedskrivningstest på den balanseførte verdien  av investeringen. Et eventuelt verdifall blir innregnet i resultatandelen fra tilknyttet foretak  i regnskapet.

Investeringen i kraftutbygging av Smibelg og Storåvatn kraftverk i regi av Smisto Kraft AS er forsinket og det er behov for ombygging i vannveier.Det er gjennomført en oppdatert verdivurdering basert på forventet totalkostnad og forventninger om fremtidig markedspris. Internrenten er noe lavere enn på det tidspunkt investeringen ble besluttet gjennomført, men fortsatt på ett nivå betydelig over risikofri rente. Internrenten er på nivå med det vi observerer på sammenlignbare investeringer.

Det er uenighet mellom Smisto Kraft AS og hoved-entreprenør om forståelsen av kontrakten herunder faktiske forhold knyttet til drivingen av tunnelene og konstruksjoner i prosjektet. Rettsforhandlinger startet høsten 2020 og søksmålet fra Hæhre er på i overkant av 500 mill.kr. Samtidig har Smisto Kraft AS reist et motkrav, hovedsakelig i form av døgnmulkt, på i overkant av 100 mill.kr. Del to av rettsforhandlingene er avholdt i uke 9-2021, dom forventes å foreligge i 2. kvartal 2021. Byggherren har etablert nødvendig sikkerhet for at entreprenøren skal få betalt det som rettmessig følger av kontrakten.

Polar Kraft AS ble etablert 1. januar 2018 gjennom fusjon av Kraftinor AS og SKS Handel AS sine strømkunder.

Vakinn AS ble etablert 10. januar 2018 og er et selskap som skal levere driftsentraltjenester for kraftproduksjon.

Regnskapstallene for selskapene er omarbeidet etter IFRS regelverket og er ikke likt det som selskapene rapporterer etter norsk regsnskapsstandard.

Konsernet har følgende investeringer i tilknyttede selskaper ved utgangen av 2020:

Finansinntekter 15 472 18 333

Note 14: Finansposter

Renteinntekter  inntektsføres når de er opptjent. Utbytte innregnes når retten til å motta betaling er etablert.

Foretaket har investeringer i aksjer som er klassifisert som «tilgjengelig for salg».  Investeringene regnskapsføres til virkelig verdi i balansen, mens verdiendringer innregnes i oppstilling av totaltresultat, med unntak av nÃ¥r det foreligger et tap ved verdifall. Et verdifall blir innregnet nÃ¥r det foreligger objektive indikasjoner pÃ¥ at eiendelen har falt i verdi. NÃ¥r en aksje klassifisert som tilgjengelig for salg og eiendelen blir solgt eller fraregnet av andre Ã¥rsaker, omklassifiseres kumulative verdiendringer som er innregnet i «andre inntekter og kostnader» til resultatet og posten «gevinst ved salg av aksjer».

Konsernets lÃ¥n er regnskapsført til amortisert kost, og rentekostnader innregnes etter «effektiv rentes metode». Foretaket benytter rentebytteavtaler for Ã¥ redusere renterisikoen. Det benyttes sikringsbokføring av rentebytteavtaler, og verdiendringer pÃ¥ avtalene er presentert som «verdiendring renteavtaler» i oppstilling av totaltresultat.

Foretaket inngår også finansielle kraftavtaler. Disse anses om driftsrelaterte og  inngår ikke i finansposter.

Finansinntekter

Finanskostnader

Finanskostnader -86 779 -94 350

Note 14: Finansposter

Renteinntekter  inntektsføres når de er opptjent. Utbytte innregnes når retten til å motta betaling er etablert.

Foretaket har investeringer i aksjer som er klassifisert som «tilgjengelig for salg».  Investeringene regnskapsføres til virkelig verdi i balansen, mens verdiendringer innregnes i oppstilling av totaltresultat, med unntak av nÃ¥r det foreligger et tap ved verdifall. Et verdifall blir innregnet nÃ¥r det foreligger objektive indikasjoner pÃ¥ at eiendelen har falt i verdi. NÃ¥r en aksje klassifisert som tilgjengelig for salg og eiendelen blir solgt eller fraregnet av andre Ã¥rsaker, omklassifiseres kumulative verdiendringer som er innregnet i «andre inntekter og kostnader» til resultatet og posten «gevinst ved salg av aksjer».

Konsernets lÃ¥n er regnskapsført til amortisert kost, og rentekostnader innregnes etter «effektiv rentes metode». Foretaket benytter rentebytteavtaler for Ã¥ redusere renterisikoen. Det benyttes sikringsbokføring av rentebytteavtaler, og verdiendringer pÃ¥ avtalene er presentert som «verdiendring renteavtaler» i oppstilling av totaltresultat.

Foretaket inngår også finansielle kraftavtaler. Disse anses om driftsrelaterte og  inngår ikke i finansposter.

Finansinntekter

Finanskostnader

Verdiendring renteavtaler 0 0

Note 14: Finansposter

Renteinntekter  inntektsføres når de er opptjent. Utbytte innregnes når retten til å motta betaling er etablert.

Foretaket har investeringer i aksjer som er klassifisert som «tilgjengelig for salg».  Investeringene regnskapsføres til virkelig verdi i balansen, mens verdiendringer innregnes i oppstilling av totaltresultat, med unntak av nÃ¥r det foreligger et tap ved verdifall. Et verdifall blir innregnet nÃ¥r det foreligger objektive indikasjoner pÃ¥ at eiendelen har falt i verdi. NÃ¥r en aksje klassifisert som tilgjengelig for salg og eiendelen blir solgt eller fraregnet av andre Ã¥rsaker, omklassifiseres kumulative verdiendringer som er innregnet i «andre inntekter og kostnader» til resultatet og posten «gevinst ved salg av aksjer».

Konsernets lÃ¥n er regnskapsført til amortisert kost, og rentekostnader innregnes etter «effektiv rentes metode». Foretaket benytter rentebytteavtaler for Ã¥ redusere renterisikoen. Det benyttes sikringsbokføring av rentebytteavtaler, og verdiendringer pÃ¥ avtalene er presentert som «verdiendring renteavtaler» i oppstilling av totaltresultat.

Foretaket inngår også finansielle kraftavtaler. Disse anses om driftsrelaterte og  inngår ikke i finansposter.

Finansinntekter

Finanskostnader

Netto finansposter -71 307 -76 017
Resultat før skatt 4 955 236 679
Skattekostnad - 6 548 -173 397

Note 15: Skatt

Skattekostnaden består av ordinær inntektsskatt, grunnrenteskatt, naturressursskatt og endring av utsatt skatt/utsatt skattefordel. Aktuell skattesats for 2020 er 22 % inntektsskatt og 37 % grunnrenteskatt.

Vannkraftproduksjonen er belastet med grunnrenteskatt. Grunnrenteskatten er overskuddsavhengig og beregnes på det enkelte kraftverk. Skattesatsen er 37 % av netto grunnrenteinntekt. Inntekten beregnes ut fra bruttoinntekt fastsatt etter produsert mengde og pris pr.time med fradrag for driftskostnader, skattemessige avskrivinger og friinntekt. Friinntekten fastsettes årlig på grunnlag av gjennomsnittlig skattemessig verdi av driftsmidler knyttet til kraftverket multiplisert med en normrente. For 2020 er normrenten 0,3 %. Negativ grunnrenteinntekt kan motregnes positiv grunnrenteinntekt i andre kraftverk. Negativ grunnrenteinntekt opparbeidet før 2007 kan ikke motregnes andre verk, men kun nyttes på kraftverket der den er opparbeidet.

Naturressursskatt er en skatt som beregnes på grunnlag av det enkelte kraftverks gjennomsnittlige produksjon de siste syv år. Skattesaten er 1,3 øre pr kWh og fordeles mellom kommuner og fylkeskommunen. Naturressursskatten motregnes i utlignet inntektskatt. Dersom naturressursskatten overstiger inntektskatten balanseføres den som renteførende fordring og motregnes senere år.

Inntektsskatt består av alminnelig skatt og endring i utsatt skatt. Forpliktelser og eiendeler ved utsatt skatt er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld med unntak av:

  • førstegangsinnregning av goodwill,
  • førstegangsinnregning av en eiendel eller forpliktelse i en transaksjon som ikke er en virksomhetssammenslutning, og som pÃ¥ transaksjonstidspunktet verken pÃ¥virker regnskapsmessig overskudd eller skattepliktig inntekt
  • midlertidige forskjeller relatert til tilbakeholdte resultater i datterselskaper.

En eiendel ved utsatt skatt er regnskapsført når det er sannsynlig at selskapet vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd  i senere perioder til å nyttiggjøre skattefordelen. Selskapene regnskapsfører tidligere ikke regnskapsført eiendel ved utsatt  skatt i den grad det har blitt sannsynlig at selskapet kan benytte seg av den utsatte skattefordelen. Likeledes vil selskapet  redusere eiendel ved utsatt skatt i den grad selskapet ikke lenger anser det som sannsynlig at det kan nyttiggjøre seg av den utsatte skattefordelen.

Forpliktelser og eiendeler ved utsatt skatt er målt basert på forventet fremtidig skattesats til de selskapene  i konsernet hvor det har oppstått midlertidige forskjeller.  For eiendeler og forpliktelser innenfor grunnrenteskattregimet hensyntas forpliktelser og eiendeler ved utsatt skatt både alminnelig inntektsskatt og grunnrenteskatt.

Periodeskatt og eiendeler eller forpliktelser ved utsatt skatt er regnskapsført direkte mot egenkapitalen i den  grad skattepostene relaterer seg til egenkapitaltransaksjoner.

Skattekostnad

Avstemming av effektiv skattesats

Avstemming av netto forpliktelse ved utsatt skatt

Resultat etter skatt -1 593 63 282
Hvorav:
Kontrollerende eierinteresse -2 416 62 166
Ikke-kontrollerende eierinteresser 823 1 116

Note 21: Datterselskaper

Tabellen under viser datterselskap med vesentlige ikke-kontrollerende eierinteresser samt eierandel og stemmeandel som innehas av ikke-kontrollerende eierinteresser:

Nedenfor vises et sammendrag av finansiell informasjon for datterselskapet nevnt ovenfor.
Informasjonen er gitt på 100 % basis, og reflekterer mer/mindreverdier i SKS konsernregnskap. Den finansielle informasjonen er beløp før interne elimineringer.

-1 593 63 282
(Beløp i 1 000 kr) - 1. januar - 31. desember
Oppstilling av totalresultat Note 2020 2019
Ã…rets resultat -1 593 63 282
Andre inntekter og kostnader
Poster som ikke skal reklassifiseres over resultatet:
Aktuarielle gevinster og tap -12 424 19 554

Note 10: Pensjoner og andre langsiktige ansatteytelser

Selskapet plikter å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets pensjonsordninger oppfyller dette kravet. Selskapet har pensjonsordningen for sine ansatte i KLP. Selskapet har i dag både innskuddsbasert og ytelsesbasert ordning.

Den offentlige ytelsesordningen ble lukket 01.01.2009. Alle ansatte tilsatt etter dette inngår i den innskuddsbaserte ordningen. I 2015 og 2019 ble det, for de som ønsket det, gjennomført en flytting av pensjon fra ytelse til innskudd.

Foretaket er også med i AFP-ordningen. Se note 11 for nærmere beskrivelse.

Innskuddsordning

Innskuddsordningen har et innskuddsnivå som gir maksimal tilllat sparing innen for denne type pensjon. Arbeidstakere på denne ordningen har priavat AFP som er livslang og som kan tas ut fra fylte 62 år.

68 ansatte inngår i innskuddsordningen. Innskuddsordningen er kostnadsført over resultat med 4,7 mnok i 2020. Tilsvaredende beløp for 2019 var 3,8 mnok. Antall ansatte som inngår i ordningen har økt fra 2019 til 2020.

Ytelsesordningen

Pensjonsforpliktelsen (brutto) vurderes til nåverdien av de fremtidige pensjonsytelser som regnskapsmessig  anses opptjent på balansedagen. Pensjonsmidler vurderes til virkelig verdi. Periodens pensjonsopptjening (service cost) og netto rentekostnad (-inntekt) resultatføres løpende, og presenteres under  lønns- og personalkostnader. Netto rentekostnad beregnes ved å anvende diskonteringsrenten for forpliktelsen  på begynnelsen av perioden på netto forpliktelsen. Netto rentekostnad består derfor av rente på forpliktelsen og avkastning  på midlene. Forskjellen mellom faktisk avkastning på pensjonsmidlene og den resultatførte innregnes fortløpende mot andre inntekter og kostnader (OCI).

Aktuarielle gevinster og tap føres over andre inntekter og kostnader (OCI).  Aktuarielle gevinster og tap, blir ikke reklassifisert over resultatet.

Gevinster og tap på avkortning eller oppgjør av en ytelsesbasert pensjonsordning innregnes i resultatet på det tidspunkt  avkortningen eller oppgjøret inntreffer.

I ytelsesordningen inngår 20 aktive ansatte samt 208 tidligere ansatte med oppsatte rettigheter.

Tidligere konsernsjef har en førtidspensjonsavtale. Pensjonsavtalen innebærer en førtidspensjon på 75 % frem til 67 år, og deretter 66 % samlet pensjon av pensjonsgrunnlaget. Pensjonsgrunnlaget er grunnlønnen ved pensjonering. Pensjonen reguleres i takt med G-reguleringen, og er livslang. Pensjonsordningen omfatter også uførepensjon og etterlattepensjon.

Aktuarmessige forutsetninger

Ved beregning av pensjonskostnad og netto pensjonsforpliktelse er en rekke forutsetninger lagt til grunn.  Grunnlaget for diskonteringsrenten er fastsatt basert på obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) i det norske markedet. OMF er obligasjoner med fortrinnsrett utstedt av kredittforetak eid av norske banker og er regulert i egen lov, og anses generelt for å være av høy kvalitet (lav markeds- og kredittrisko). Markedet for OMF er vurdert som tilstrekkelig dypt, likvid og viser pålitelig prising, og er således anvendt som grunnlag for å fastsette diskonteringsrenten.

Lønnsøkning, pensjonsregulering og G-regulering er basert på historiske observasjoner for selskapet.

Den beregnede pensjonsforpliktelsen hensyntar at de offentlige ordningene er gjenstand for levealdersjustering for alle perioder som er presentert.

 

Sensitivitet i beregningen av pensjonsforpliktelsen ved endring i forutsetningene:

Sensitivitetsanalysen over er basert på at alle andre forutsetninger er uendret. I praksis er det lite sannsynlig og
endringer i noen forutsetninger er korrelerte. Beregningen av DBO og SC i sensitivitetsanalysen er gjort etter
samme metode som ved beregning DBO som framkommer i balansen.

Skatteeffekt 5 404 -8 527
Sum andre inntekter og kostnader som ikke skal reklassifiseres -7 020 11 027
Poster som senere skal reklassfiseres over resultatet:
Endring i virkelig verdi for tilgjengelig for salg investeringer 702 451
Endring andel tilknyttet selskap -20 856
Verdiendringer kraft og valutakontrakter 55 791 158 780
Verdiendringer renteavtaler -60 448 23 720
Skatteeffekt 1 025 -40 150
Sum andre inntekter og kostnader som senere skal reklassifiseres -23 786 142 801
Sum andre inntekter og kostnader -30 806 153 828
TOTALRESULTAT -32 399 217 110
Totalresultatet fordeler seg som følger:
Kontrollerende eierinteresse -33 124 215 806
Ikke-kontrollerende eierinteresse 725 1 304

Note 21: Datterselskaper

Tabellen under viser datterselskap med vesentlige ikke-kontrollerende eierinteresser samt eierandel og stemmeandel som innehas av ikke-kontrollerende eierinteresser:

Nedenfor vises et sammendrag av finansiell informasjon for datterselskapet nevnt ovenfor.
Informasjonen er gitt på 100 % basis, og reflekterer mer/mindreverdier i SKS konsernregnskap. Den finansielle informasjonen er beløp før interne elimineringer.

-32 399 217 110
(Beløp i 1 000 kr) - 1. januar - 31. desember