Regnskapsprinsipper knyttet til immaterielle eiendeler:
Immaterielle eiendeler innregnes initielt til kost. Anskaffelseskost for immaterielle eiendeler ervervet i en virksomhetssammeslutning er de immaterielle eiendelenes virkelige verdi pÃ¥ oppkjøpstidspunktet balanseførte immaterielle eiendeler regnskapsføres til kost redusert for eventuell av – og nedskrivning.

Internt genererte immaterielle eiendeler, med unntak av balanseførte utviklingskostnader, balanseføres ikke, men kostnadsføres løpende.

Økonomisk levetid er enten bestemt eller ubestemt. Immaterielle eiendeler med bestemt levetid avskrives over økonomisk levetid og testes for nedskrivning ved indikasjoner pÃ¥ dette. Avskrivningsmetode og – periode vurderes minst Ã¥rlig. Endringer i avskrivningsmetode og/eller – periode behandles som estimatendring.

Immaterielle eiendeler med ubestemt levetid testes for nedskrivning minst årlig, enten individuelt eller som en del av en kontantstrømgenererende enhet. Immaterielle eiendeler med ubestemt levetid avskrives ikke. Levetiden vurderes årlig med hensyn til om antakelsen om ubestemt levetid kan forsvares. Dersom denne antakelsen ikke kan forsvares, behandles endringen til bestemt levetid prospektivt.

Varige driftsmidler måles til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Når eiendeler selges eller avhendes, blir balanseført verdi fraregnet og eventuelt tap eller gevinst resultatføres.

Anskaffelseskost for varige driftsmidler er kjøpsprisen, inkludert avgifter/skatter og kostnader direkte knyttet til å sette anleggsmiddelet i stand for bruk, og direkte henførbare utgifter som oppstår som følge av anskaffelsen eller tilvirkningen. For egenutviklede varige driftsmidler/anlegg under utførelse som krever en lang periode for å bli klar for bruk, inkluderer anskaffelseskost også låneutgifter som er direkte henførbare til tilvirkningen av eiendelen.

Utgifter til løpende vedlikehold resultatføres. Utgifter til utskiftninger av deler som forventes å gi fremtidige økonomiske fordeler blir balanseført, mens den balanseførte verdien av eiendelen som skiftes ut blir fraregnet.

Avskrivningsperiode og -metode vurderes årlig. Anlegg under utførelse blir ikke avskrevet før anleggsmiddelet blir tatt i bruk.

Konsernet har investeringer i tilknyttede selskaper. Tilknyttede selskaper er selskaper hvor konsernet har betydelig innflytelse. Tilknyttede selskaper innregnes etter egenkapitalmetoden fra det tidspunktet betydelig innflytelse oppnås og inntil slik innflytelse opphører. Ved førstegangsinnregning vurderes tilknyttede selskaper til anskaffelseskost. Konsernets andel av resultatet i tilknyttede selskaper innregnes i konsernets resultat og er presentert på egen linje i resultatregnskapet Andel av andre inntekter og kostnader i disse investeringene er inkludert i konsernets andre inntekter og kostnader. Resultatandelen tillegges den balanseførte verdien av investeringen. Urealisert gevinst knyttet til transaksjoner med tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet er eliminert med konsernets andel i virksomheten.

Goodwill relatert til det tilknyttede selskapet blir inkludert i balanseført verdi av investeringen, og testes ikke for nedskrivning på individuell basis.

Ved indikasjoner på at verdifall blir langvarig gjennomføres det en nedskrivningstest på den balanseførte verdien av investeringen. Et eventuelt verdifall blir innregnet i resultatandelen fra tilknyttet foretak i regnskapet.

Investeringen i kraftutbygging av Smibelg og Storåvatn kraftverk i regi av Smisto Kraft AS er vurdert i forhold til nedskrivingsbehov. Fremtidig prisprognoser fra ulike analysemiljøene i kraftmarkedet forventer priser på nivå som gir lønnsomhet i prosjektet.

Det har oppstått en situasjon der det er uenighet mellom SmiSto Kraft AS og hovedentreprenør om forståelsen av kontrakten og om faktiske forhold knyttet til drivingen av tunnelene. Det er forsinket oppstart av kraftverkene til 2019/2020. Styret i SmiSto Kraft AS mener det, ihvertfall i det alt vesentlige, ikke er grunnlag for entreprenørens krav. Eierselskapene til SmiSto Kraft AS vil etablere nødvendig sikkerhet for at entreprenøren skal få betalt det som rettmessig følger av kontrakten.

Polar Kraft AS ble etablert 1. januar 2018 gjennom fusjon av Kraftinor AS og SKS Handel AS sine strømkunder.

Vakinn AS ble etablert 10. januar 2018 og er et selskap som skal levere driftsentraltjenester for kraftproduksjon.

Konsernet har følgende investeringer i tilknyttede selskaper ved utgangen av 2018:

Finansielle instrumenter og finansiell risiko

Konsernet benytter finansielle instrumenter som en del av en økonomisk sikringsstrategi. Sikringsstrategien skal bidra til stabilitet og forutsigbarhet i de årlige resultatene forutsatt at dette ikke gir en vesentlig reduksjon i nivået på den langsiktige avkastningen. Strategien skal bidra til at selskapet oppnår maksimale resultater innenfor aksepterte risikorammer.

Konsernets finansielle forpliktelser, utover derivater, består i hovedsak av banklån. Formålet med lånene er å skaffe kapital til investeringer som er nødvendig for konsernets virksomhet. Konsernets finansielle eiendeler, utover derivater, består i hovedsak av kontanter og aksjeinvesteringer. I tillegg har konsernet finansielle instrumenter i form av leverandørgjeld, kundefordringer o.l. som er direkte knyttet til virksomhetens daglige drift. I regnskapet vurderes lån til amortisert kost, mens rentebytteavtalene vurderes til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. Formålet med rentebytteavtaler er å styre renterisikoen.

Innenfor energihandel benyttes finansielle kraft- og valutainstrumenter som en del av økonomisk sikringsstrategi. Det er definerte eksponeringsgrenser selskapene kan handle innenfor. Ved fastsettelse av eksponeringsgrenser er det tatt hensyn til varierende kraftpris, fysisk kraftproduksjon, skatterisiko og innmatingskostnader.

Konsernet har fra 2018 valgt sikringsbokføring etter IFRS 9 i IFRS rapporteringen for valuta- og kraftkontrakter tilhørende vannkraftproduksjon samt rentebytteavtaler. I regnskapet innregnes fysisk handel først ved levering, mens energi- og valutaderivater vurderes til virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og kostnader (OCI). For valuta- og kraftkontrakter tilhørende øvrig virksomhet resultatføres over resultatet. Betydelige volum knyttet til slike derivater vil medføre verdiendringer i balanse og regnskapsmessig resultat, uten at dette gjenspeiler de fullstendige økonomiske resultater. Konsernet har i tillegg en kraftportefølje hvor det kjøpes og selges kraftderivater med mål om å gi positiv avkastning. For slike porteføljer er eksponeringsgrensene svært begrenset.

Alle derivatkontrakter med positiv virkelig verdi er presentert som eiendel i balansen, mens alle derivatkontrakter med negativ virkelig verdi er presentert som gjeld i balansen. Motregning er ikke foretatt.

Rutiner for risikostyring er vedtatt av styret. Ansvaret for oppfølging iht risikorammer er tillagt den enkelte avdeling. Økonomiavdeling foretar på selvstendig basis egne kontroller opp mot risikorammen. De viktigste finansielle risiki konsernet er utsatt for er knyttet til kredittrisiko, likviditetsrisiko, og markedsrisiko. Konsernets ledelse har en løpende vurdering av disse risikene og fastsetter retningslinjer for hvordan disse skal håndteres.

Selskapet foretar øremerking og dokumentasjon av sikringsforholdet og selskapets risikohåndteringsmål- og strategi, med identifikasjon av sikringsinstrument og sikringsobjekt, arten av risiko som sikres, og hvordan sikringsforholdet oppfyller kravene til sikringseffektivitet.

(i) Kredittrisiko
Kredittrisiko er risikoen for at det vil oppstå et tap som følge av at motparten ikke oppfyller sine forpliktelser. Konsernet er hovedsakelig eksponert for kredittrisiko knyttet til kundefordringer og andre kortsiktige fordringer. Konsernet reduserer sin eksponering av kredittrisiko ved at alle vesentlige motparter som får kreditt hos konsernet skal godkjennes og underlegges en vurdering av kredittverdighet. SKS har gode oppfølgingsrutiner for at utestående fordringer innbetales i henhold til avtale. Ved manglende oppgjør av sluttbruker blir kontrakten hevet. Konsernet har ingen vesentlig kredittrisiko knyttet til en enkelt motpart eller flere motparter som kan sees på som en gruppe pga likheter i kredittrisikoen. Konsernet har retningslinjer for å påse at salg kun foretas til kunder som ikke har hatt vesentlige problemer med betaling tidligere og at utestående beløp ikke overstiger fastsatte kredittrammer. Maksimal risikoeksponering er representert ved balanseført verdi av de finansielle eiendelene, inkludert derivater, i balansen:

(ii) Likviditetsrisiko
Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke vil være i stand til å betjene sine finansielle forpliktelser etterhvert som de forfaller. Konsernets strategi for å håndtere likviditetsrisiko er å ha tilstrekkelig med likvider til enhver tid for å kunne innfri sine finansielle forpliktelser ved forfall, både under normale og ekstraordinære omstendigheter. Overskuddslikviditet er for det meste plassert i bank. Selskapet har en likviditetsrisiko ved at løpetiden på finansielle forpliktelser ikke samsvarer med den kontantstrøm som eiendelene genererer, samt ved variasjon i sikkerhetskrav knyttet til finansielle kontrakter notert på Nasdaq OMX. Selskapet har god tilgang til kredittmarkedet. Bankmarkedet benyttes for å finansiere løpene lånebehov og inngåelse av trekkfasiliteter for å understøtte kortsiktig finansiering. Ved større markedsbevegelser hvor kraftkontrakter clearet hos Nasdaq OMX får negativ markedsverdi vil likviditetsbehovet øke som følge av at økt sikkerhetsstillelse må dekkes ved bruk av penger.

Morselskapet har avtale med bank om flervaltua konsernkontosystem med tilhørende kassakredittramme på 150 MNOK. Konsernet har ikke benyttet trekk på konsernkontokreditten i løpet av regnskapsåret.

Likviditetsrisiko følges opp regelmessig og ansvaret for å sørge for tilstrekkelig likviditet innenfor rammene i finansstrategien ligger hos konsernets økonomifunksjon.

Følgende tabell viser en oversikt over forfallsstrukturen for konsernets finansielle forpliktelser, basert på udiskonterte kontraktuelle betalinger. Ved tilfeller der motparten kan kreve tidligere innløsning, er beløpet gjengitt i den tidligste perioden betalingen kan kreves fra motpart. Dersom forpliktelser kan kreves innløst på forespørsel er disse inkludert i første kolonne (under 1 år):

(iii) Markedsrisiko
Konsernets finansielle instrumenter er eksponert for markedsrisiko i form av renterisiko, valutarisiko, risiko knyttet til endring av kraftpriser samt verdiendringer på foretakets investeringer. Risikostyringen i konsernet fokuserer på porteføljer av kontakter og ikke spesifikt på kontrakter som faller inn under virksomhetsområdet til IAS 39.

For både sikrings- og tradingformål er det etablert interne retningslinjer for grad av eksponering. Rammene for handel med både finansielle og fysiske kontrakter overvåkes systematisk og rapporteres ukentlig.

Renterisiko
Konsernet er eksponert for renterisiko gjennom sine langsiktige finansieringsaktiviteter samt renteeksponering knyttet til skjermingsrenten i grunnrentesammenheng. Rentebærende gjeld har flytende rentebetingelser som innebærer at konsernet er påvirket av endringer i rentenivået. Formålet med konsernets styring av renterisiko er å redusere rentekostnadene og på samme tid holde volatiliteten på fremtidige rentebetalinger innenfor akseptable rammer.

RisikohÃ¥ndteringsmÃ¥let for rentebytteavtaler er Ã¥ bytte en flytende rente til fast rente. LÃ¥n og rentebytteavtale er knyttet opp mot 3 mÃ¥neders Nibor. Ved inngÃ¥else av rentebytteavtale skjer det en øremerking og dokumentasjon, som omfatter identifisering av sikringsinstrumentet og hvordan sikringsforholdet oppfyller kravene til sikringseffektivitet. Med bakgrunn i at rentebytteavtalens og lÃ¥neavtalens sentrale vilkÃ¥r ligger tett opp mot hverandre fastslÃ¥r selskapet pÃ¥ grunnlag av en kvalitativ vurdering at sikringsinstrumentet og sikringsobjektet har verdier som beveger seg i motsatt retning pÃ¥ grunn av den samme risikoen, og at det derfor er et økonomisk forhold mellom sikringsobjektet og sikringsinstrumentet. I IFRS rapporteringen er den effektive delen av verdiendringen pÃ¥ rentesikringen ført over OCI til den separate komponenten av egenkapitalen etter IFRS 9 – sikringsbokføring. Rentebytteavtalens nominell markedsverdi som er ført etter sikringsbokføring pr 31.12.2018 er -41,7 mnok.

Sikringsineffektiviteten som kan påvirke sikringsforholdet for rentesikringer er ulik startpunkt på rentefastsettelse av 3 måneders Nibor for lånene og rentefastsettelse for rentesikringer. Historien viser at endringene av 3 måneders Nibor er svært lav i løpet av ett kvartal. Selskapet anser at det ikke foreligger sikringsineffektivitet mellom rentesikring og underliggende låneavtaler.

Konsernets strategi for rentebinding tilsier at andel fastrente øker med økt netto gjeldsgrad. Selskapet skal i dag ha minimum 30% andel fast rente. Konsernet benytter ulike derivater for å justere den effektive renteeksponering. Konsernet har rentederivater som strekker seg utover tilsvarende løpetid for gjeldsporteføljen. Ved forfall vil gjelden reforhandles og videreført. Hensyntatt rentederivater har konsernet pr 31.12.2018 61,2 % av langsiktig gjeld til fast rente. Konsernet har rentebytteavtaler pålydende 1 702 MNOK pr 31.12.2018, der konsernet mottar en variabel NIBOR rente og betaler en fast rente på i gjennomsnitt 2,5 %.

Tabell under viser konsernets sensitivitet for potensielle endringer i rentenivået. Beregningen hensyntar alle rentebærende instrumenter og tilhørende rentederivater som eksisterte på balansedagen.

Valutarisiko
Risikohåndteringsstrategien for valutasikring er beskrevet i et overordnet Risk Policy dokument. Konsernet er eksponert for valutasvingninger knyttet til verdien av norske kroner mot euro for kraftkontrakter som cleares på Nasdaq OMX. Elsertifikater notert i svenske kroner samt kjøp av maskiner og utstyr notert i annen valuta i forbindelse med nybygging og rehabilitering av eksisterende kraftverk bidrar til valutarisiko. Konsernet inngår terminkontrakter for å redusere valutarisikoen i kontantstrømmer nominelt i utenlandsk valuta.

Finansielle kraftkontrakter som inngår i tradingportefølje blir ikke valutasikret. Kraftkontrakter i annen valuta enn NOK i øvrige kraftporteføljer blir valutasikret for å redusere risiko i valutasvingninger.

Selskapet inngår ikke valutakontrakter uten at det foreligger underliggende avtaler notert i aktuell valuta. Valutahandel er regulert av internt risikodokument som definerer strategier og rammer. Valutaposisjoner rapporteres løpende.  I henhold til risikostrategien kan kontrakter i utenlands valuta som har kortere enn 4 måneder til levering være usikret.

Risikohåndteringsmålet for valutaavtaler sikre inngåtte kontrakter i utenlands valuta til norske kroner. Ved inngåelse av valutakontrakter skjer det en øremerking og dokumentasjon, som omfatter identifisering av sikringsinstrumentet og hvordan sikringsforholdet oppfyller kravene til sikringseffektivitet. Med bakgrunn i at valutakontrakten og underliggende avtale om oppgjør i utenlands valuta ligger tett opp mot hverandre fastslår selskapet på grunnlag av en kvalitativ vurdering at sikringsinstrumentet og sikringsobjektet har verdier som beveger seg i motsatt retning på grunn av den samme risikoen, og at det derfor er et økonomisk forhold mellom sikringsobjektet og sikringsinstrumentet. Det er sammenfall mellom valuta, beløp, tidsforløp for sikring samt eksponering. Sikringsgraden for valutakontrakter inngått i utenlands valuta er over 90%. Valutaderivater tilhørende sikringsportefølje vannkraft bokføres etter IFRS 9 sikringsbokføring og vurderes til virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og kostnader. Valutaavtalens nominell markedsverdi for kontrakter som er ført etter sikringsbokføring pr 31.12.2018 er -55,9 mnok. Valutaderivater tilhørende øvrige porteføljer vurderes til virkelig verdi med verdiendring over resultatet og utgjør pr 31.12.2018 -4,0 mnok

Kilden til sikringsineffektivitet som kan forventes å påvirke sikringsforholdet er tidspunktet på tilbakekjøp av valuta til oppdekning av valutakontraktene. Selskapet mottar norske kroner på spotsalget av vannkraft til Nord Pool Spot. Dette medfører at selskapet må kjøpe euro med termindato tilsvarende oppgjørsdato og nominelt valutabeløp som underliggende valutakontrakt. Selskapet beregner og handler daglig/ukentlig valutaterminer som tilfredsstiller oppgjøret på underliggende valutakontrakt.

Tabellen under viser konsernets følsomhet for valutaderivater ved potensielle endringer i kronekursen mot euro og sek basert på eksponering per årsskrift, med alle andre forhold holdt konstant. Følsomheten gjelder både kontrakter ført etter sikringsbokføring med verdiendring over OCI og verdiendring over resultat.

Prisrisiko på kraft
Selskapet har prisrisiko på kraft ved endringer i kraftpris hos Nasdaq OMX og spotpris på system og område hos Nord Pool Spot. For å dempe denne prisrisikoen har styret vedtatt en strategi hvor det inngås finansielle kraftkontrakter. De finansielle kraftkontraktene defineres i egne kraftporteføljer. Selskapet har valgt å benytte sluttkursen på kraftbørsen Nasdaq pr 28.12.2018 (korrigert til 31.12.2018) som grunnlag i verdivurdering av urealiserte verdier på kraftporteføjene.

Sikringsportefølje vannkraft

Selskapet er eksponert for risiko knyttet til utviklingen i elkraftprisen da konsernets fremtidige inntekter fra kraftproduksjon i betydelig grad påvirkes av kraftprisen på elkraft. Selskapet benytter vedtatte sikringsstrategier for å sikre stabilitet og forutsigbarhet i sine inntekter fra vannkraftproduksjonen. Selskapet optimaliserer sin vannkraftproduksjon ut fra en vurdering av tilgjengelig vann mot faktisk og forventet fremtidig spottpris. Dette gjøres uavhengig av inngåtte kontrakter. Produksjonsporteføljen er eksponert for volumrisiko grunnet varierende tilsig av vann. Selskapet har stor magasinkapasitet og kan spare vann til å produsere elektrisk kraft når prisen på kraft forventes å gi størst nytte. Fysiske og finansielle kontrakter benyttes for å sikre priser ved fremtidig salg for en andel av den underliggende produksjonen. Sikringsgraden av forventet fysisk produksjon er maksimert til 50% som følge av grunnrentebeskatning. Selskapet benytter sikringsbokføring i IFRS rapporteringen for inngåtte kraftderivater for sikringsformål vannkraft og vurderes til virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og kostnader. Selskapets risikohåndteringsstrategi er beskrevet i et overordnet Risk Policy dokument. Risikohåndteringsmålet for inngåelse av et kraftkontrakt er å sikre prisen på den fysiske kraftproduksjonen som selges til spottpris pr time til en fast pris pr MWh.

Som følge av at fysisk produksjon prises til områdepris, mens sikringsinstrumentet er sikret til systempris kan det være ineffektivitet mellom prisfølsomheten til sikringsinstrumentet og underliggende sikringsobjekt.

Måling av ineffektivitet viser forskjellen mellom prisfølsomheten til sikringsinstrumentet og underliggende sikringsobjekt (fysisk kraftproduksjon). Hvis det blir stor forskjell mellom sikret pris og områdepris kan det være ineffektivitet. Er det liten forskjell kan man med stor sikkerhet si at det ikke foreligger ineffektivitet mellom sikringsinstruments sikret risiko og sikringsobjektet. Måling av ineffektivitet av sikringskontrakter gir et resultat på NOK 588 489,- pr 31.12.2018. Med bakgrunn i beregningen kan vi med stor sikkerhet si at det ikke foreligger ineffektivitet på pris mellom sikringsinstrumentet og sikringsobjektet. Selskapet inngår områdesikringer for å avdempe denne risiko.

Selskapet har inngått langsiktig industrikraftkontrakt bilateralt inngått i euro. Denne type kontrakter behandles etter eget bruk unntaket, kraften blir først inntektsført ved levering. Selskapet skiller ut innebygde valutaderivater i kraftkontrakter som er inngått i med kunder som har norske kroner som funksjonell valuta. Disse innebygde valutaderivatene blir regnskapsført som selvstendige derivater etter reglene i IFRS.

Kraftkontraktenes nominell markedsverdi for kontrakter som er ført etter sikringsbokføring pr 31.12.2018 er -160,6 mnok.

Forvaltningsportefølje eksterne kunder
Selskapet tilbyr forvaltning av kraftrettigheter for eksterne kunder. Selskapet inngår kjøp og salg av energiderivater på Nasdaq OMX, valutasikring hos banker og elsertifikat sikringer på vegne av kunden. Disse posisjonene er målt symmetrisk. Dette innebærer at selskapet regnskapsfører tilvarende finansielle kontrakter, men med motsatt eksponering av posisjonene mot de kundene som er omfattet av forvaltningsavtalene. Denne symmetriske behandlingen medfører at selskapet i begrenset grad har noen resultateffekt av disse finansielle posisjonene, men totalkapitalen øker som følge av høyere brutto verdier på derivatene i balansen. Markedsverdien for finansielle kraftderivater i forvaltningsporteføljen vurderes til virkelig verdi med verdiendring over resultatet og verdien pr 31.12.2018 er 0,2 MNOK

Handels- og Tradingportefølje
Selskapet har ulike porteføljer for trading som forvaltes uavhengig av selskapets forventede kraftproduksjon og sluttbrukeromsetning. Handelsporteføljen benyttes til kjøp og salg av kraftrettigheter fra energiselskaper, kommuner og fylkeskommuner. Målsetningen for tradingporteføljen er å avlaste sikringsporteføljene for risiko som ikke kan avdekkes i markedet på handelstidspunktet samt å ta egne posisjoner. Tradingporteføljen innehar også posisjoner i markedet på kjøp og salg av kraftderivater med tanke på å oppnå gevinster. Porteføljene er underlagt strenge rutiner og krav i forhold til maksimalt åpne posisjoner og rapporteringskrav. Markedsverdien for finansielle kraftderivater i handels- og tradingporteføljen vurderes til virkelig verdi med verdiendring over resultatet og utgjør pr 31.12.2018: 53,2 MNOK.

Risiko for endret verdi på finansielle investeringer
Aksjeinvesteringer utover datterselskaper og tilknyttede selskap verdivurderes til virkelig verdi. Verdivurdering av finansielle eiendeler for selskaper som er børsnotert er gjort med bakgrunn i en siste transaksjonskurs på verdsettelsestidspunktet. Siste transaksjonskurs er vurdert som beste estimat på virkelig verdi pr 31. desember. Verdsettelse for selskaper som ikke er børsnotert, men der det foreligger omsetning av aksjer til priser som er allment kjent benyttes denne. Verdivurdering for selskaper hvor det ikke foreligger kjente transaksjonskurser blir verdivurdert basert på egen verdsettelsesmodell. Markedsverdien av finansielle investeringer utgjør ca 3 % av totalbalansen.

Selskapet har i begrenset grad finansielle kapitalplasseringer.

Førstegangsanvendelse av IFRS 9
Tabellen nedenfor viser de balanseførte verdiene på grunnlag av målingskategorier iht IAS 39 og endringer i balanseførte verdier iht IFRS 9. Tabellen viser også gevinst eller tap i virkelig verdi som ville ha blitt innregnet i resultatet eller i andre inntekter og kostnader i løpet av rapporteringsperioden dersom de finansielle eiendelene eller forpliktelsene ikke var blitt omklassifisert.

Kapitalstruktur og egenkapital
Hovedformålet for konsernets styring av kapitalstrukturen er å sikre at konsernet opprettholder en god kreditrating, og dermed rimelige lånebetingelser hos långivere som står i et rimelig forhold til den virksomhet som drives. Gjennom å sørge for gode forholdstall knyttet til egenkapital og gjeld vil konsernet støtte den virksomhet som drives, og dermed maksimere verdien av konsernets aksjer. Konsernet styrer sin kapitalstruktur og gjør nødvendige endringer i den, basert på en løpende vurdering av de økonomiske forhold virksomheten drives under, herunder oppfyllelse av lånebetingelser (se note 26) og de utsikter man ser på kort og mellomlang sikt. Det legges til grunn et langsiktig industrielt perspektiv for utviklingen av konsernet.

Finansielle eiendeler og forpliktelser

Innregning og måling
Finansielle instrumenter er ved førstegangs innregning klassifisert i ulike kategorier avhengig av egenskaper ved instrumentet og foretakets intensjon knyttet til anskaffelsen. De kategorier som er benyttet er nærmere beskrevet nedenfor.

Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er finansielle eiendeler holdt for handelsformål. En finansiell eiendel klassifiseres i denne kategorien dersom den primært er anskaffet med henblikk på å gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger.

Finansielle eiendeler som føres til virkelig verdi over resultatet, regnskapsføres ved anskaffelsen til virkelig verdi, og transaksjonskostnader resultatføres.  Verdiendringer resultatføres løpende.

Finansielle instrumenter til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader (OCI)
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over andre inntekter og kostander er finansielle eiendeler holdt for sikringsformål. En finansiell eiendel klassifiseres i denne kategorien dersom den primært er anskaffet med henblikk på å sikre underliggende kraftproduksjon og renterisiko på lån.

Finansielle eiendeler som føres til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader, regnskapsføres ved anskaffelsen til virkelig verdi, og transaksjonskostnader resultatføres.  Verdiendringer resultatføres løpende.

Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg
Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er ikke-derivate finansielle eiendeler som foretaket har valgt å plassere i denne kategorien, eller som ikke er klassifisert i noen annen kategori. Eiendelene klassifiseres som anleggsmidler så sant ikke investeringen forfaller eller ledelsen har til hensikt å selge investeringen innen 12 måneder fra balansedagen.

Investeringer i denne kategorien balanseføres første gang til virkelig verdi med tillegg av transaksjons-kostnader. Verdiendringer innregnes i oppstilling av totalresultat (utvidet resultat). Utbytte på aksjer klassifisert som tilgjengelige for salg regnskapsføres over resultatet som finansinntekter når konsernets rett til utbytte er fastslått.

Konsernet vurderer hver balansedag om det finnes objektive indikasjoner på at de finansiell eiendelene har falt i verdi. Tap ved verdifall innregnes bare dersom det er objektive indikasjoner på verdifall som et resultat av en eller flere hendelser som har inntruffet og om dette påvirker fremtidige estimerte kontantstrømmer på en måte som kan måles pålitelig. For egenkapitalinstrumenter klassifisert som tilgjengelig for salg, vil en vesentlig eller langvarig reduksjon i virkelig verdi av instrumentet under anskaffelseskost være en  indikasjon på at eiendelen er utsatt for verdifall. Dersom det foreligger et verdifall, og verdireduksjonen tidligere har vært ført mot utvidet resultat, vil det kumulative tapet som er innregnet i utvidet resultat omklassifiseres til resultatregnskapet. Beløpet måles som differansen mellom anskaffelseskost og dagens virkelige verdi, med fradrag for tap ved verdifall som tidligere er resultatført.  Reversering av tap ved verdifall innregnet i resultatregnskapet for en investering i et egenkapitalinstrument, resultatføres ikke, men innregnes i utvidet resultat.

Når verdipapirer klassifisert som tilgjengelig for salg selges eller nedskrives, føres samlet verdiregulering som er regnskapsført i utvidet resultat over resultatet under finansposter.

Utlån og fordringer
Fordringer regnskapsføres til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode.  For kundefordringer og andre fordringer med kort løpetid vil diskonteringseffekten normalt være uvesentlig, og disse regnskapsføres til kost fratrukket eventuell avsetning til tap for verdifall.  Tap ved verdifall innregnes bare dersom det er objektive indikasjoner på verdifall som et resultat av en eller flere hendelser som har inntruffet og om dette påvirker fremtidige estimerte kontantstrømmer på en måte som kan måles pålitelig. Størrelsen på tapet måles til differansen mellom eiendelens balanseførte verdi og nåverdien av de estimerte fremtidige kontantstrømmer.

Finansielle forpliktelser til amortisert kost
Finansielle forpliktelser til amortisert kost innregnes initielt til virkelig verdi fratrukket transaksjonskostnader.  I etterfølgende perioder måles forpliktelsene til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode. Effektiv rente på rentebærende instrumenter resultatføres under finansposter.

Fraregning
Investeringer fjernes fra balansen når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra investeringen opphører, eller når disse rettighetene er blitt overført, og konsernet i hovedsak har overført all risiko og hele gevinstpotensialet ved eierskapet.

Virkelig verdi hierarki
Under følger en oversikt over instrumenter som måles til virkelig verdi i balansen gruppert etter observerbarhet av viktig informasjon som benyttes ved verdsettelsen. Virkelig verdi hierarkiet har følgende nivåer:

• NivÃ¥1: input er noterte priser (ujusterte) i aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser.
• NivÃ¥ 2: input er annet enn noterte priser inkludert i NivÃ¥ 1 som er observerbare for eiendelen eller forpliktelsen, enten direkte (dvs. som priser) eller indirekte (dvs. utledet fra priser)
• NivÃ¥ 3: input for eiendelen eller forpliktelsen som ikke basert pÃ¥ observerbare markedsdata (ikke-observerbar input)

Metode for verdsettelse Рeiendeler m̴lt til virkelig verdi

Aksjer
Aksjer som er børsnotert og som handles i et aktiv marked, er verdsatt til børskurs. Ikke-børsnoterte aksjer hvor det foreligger omsetning av aksjer til priser som er allment kjent, er verdsatt med utgangspunkt i siste transaksjonskurs før balansedagen.

For selskaper hvor det ikke foreligger kjente transaksjonskurser er virkelig verdi estimert basert på en diskontert kontantstrømsmodell.

Følgende forutsetninger er lagt til grunn ved diskontering av fremtidige kontantstrømmer:

Kontantstrømvekst i etterfølgende perioder            2 %

Avkastningskrav benyttet er satt ulikt mellom næringer     6% – 15%

Verdsettelsen påvirkes av endringer i den skjønnsmessige vurderingen som gjøres. Endringer i forventet kontantstrøm og forventet vekst kan påvirke verdsettelsen av de unoterte aksjene.

Aksjeinvesteringer bestod per 31.12.2018 av:

Kraftkontrakter
Kraftkontrakter inngÃ¥tt i sikringsøyemed for vannkraftproduksjon er vurdert til virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og kostnader etter IFRS 9 – sikringsbokføring. Kraftkontrakter som ikke inngÃ¥r i sikring for vannkraftproduksjon blir vurdert til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Kraftkontrakter som er handelbare pÃ¥ Nasdaq OMX blir verdsatt til sluttkurs pÃ¥ Nasdaq OMX. Kraftkontrakter som har forfall utover handelbare produkter pÃ¥ Nasdaq OMX blir verdsatt til en beregnet markedspris basert pÃ¥ rentekurve og prisbane frem i tid pÃ¥ balansedagen. Dersom kraftprisen endres med 10% opp eller ned og alle andre variabler var konstante, ville dette føre til følgende endringer i resultatet for finansielle kraftkontrakter i henhold til tabellen under.

Valutakontrakter
Valutakontrakter inngÃ¥tt i sikringsøyemed for vannkraftproduksjon er vurdert til virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og kostnader etter IFRS 9 – sikringsbokføring. Valutakontrakter som ikke inngÃ¥r i sikring for vannkraftproduksjon vurderes til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Valutakursen frem i tid blir beregnet med grunnlag i rentekurven mellom angitte valutasorter med utgangspunkt pÃ¥ balansedagen.

Rentebytteavtaler
Verdsettelse skjer gjennom bruk av verdsettelsesteknikker der forventede fremtidige kontantstrømmer diskonteres til nÃ¥verdier.  Rentebytteavtaler vurderes til virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og kostnader etter IFRS 9 – sikringsbokføring. Markedsverdien pÃ¥ rentebytteavtalene blir beregnet og rapportert av den banken avtalen er inngÃ¥tt med.

Metode for verdsettelse – finansielle eiendeler og forpliktelser som ikke innregnes til virkelig verdi
Balanseført verdi av kundefordringer, leverandørgjeld og kassekreditt er tilnærmet lik virkelig verdi på grunn av at disse instrumentene har kort forfallstid og inngås til ordinære betingelser.

Finansielle instrumenter og finansiell risiko

Konsernet benytter finansielle instrumenter som en del av en økonomisk sikringsstrategi. Sikringsstrategien skal bidra til stabilitet og forutsigbarhet i de årlige resultatene forutsatt at dette ikke gir en vesentlig reduksjon i nivået på den langsiktige avkastningen. Strategien skal bidra til at selskapet oppnår maksimale resultater innenfor aksepterte risikorammer.

Konsernets finansielle forpliktelser, utover derivater, består i hovedsak av banklån. Formålet med lånene er å skaffe kapital til investeringer som er nødvendig for konsernets virksomhet. Konsernets finansielle eiendeler, utover derivater, består i hovedsak av kontanter og aksjeinvesteringer. I tillegg har konsernet finansielle instrumenter i form av leverandørgjeld, kundefordringer o.l. som er direkte knyttet til virksomhetens daglige drift. I regnskapet vurderes lån til amortisert kost, mens rentebytteavtalene vurderes til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. Formålet med rentebytteavtaler er å styre renterisikoen.

Innenfor energihandel benyttes finansielle kraft- og valutainstrumenter som en del av økonomisk sikringsstrategi. Det er definerte eksponeringsgrenser selskapene kan handle innenfor. Ved fastsettelse av eksponeringsgrenser er det tatt hensyn til varierende kraftpris, fysisk kraftproduksjon, skatterisiko og innmatingskostnader.

Konsernet har fra 2018 valgt sikringsbokføring etter IFRS 9 i IFRS rapporteringen for valuta- og kraftkontrakter tilhørende vannkraftproduksjon samt rentebytteavtaler. I regnskapet innregnes fysisk handel først ved levering, mens energi- og valutaderivater vurderes til virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og kostnader (OCI). For valuta- og kraftkontrakter tilhørende øvrig virksomhet resultatføres over resultatet. Betydelige volum knyttet til slike derivater vil medføre verdiendringer i balanse og regnskapsmessig resultat, uten at dette gjenspeiler de fullstendige økonomiske resultater. Konsernet har i tillegg en kraftportefølje hvor det kjøpes og selges kraftderivater med mål om å gi positiv avkastning. For slike porteføljer er eksponeringsgrensene svært begrenset.

Alle derivatkontrakter med positiv virkelig verdi er presentert som eiendel i balansen, mens alle derivatkontrakter med negativ virkelig verdi er presentert som gjeld i balansen. Motregning er ikke foretatt.

Rutiner for risikostyring er vedtatt av styret. Ansvaret for oppfølging iht risikorammer er tillagt den enkelte avdeling. Økonomiavdeling foretar på selvstendig basis egne kontroller opp mot risikorammen. De viktigste finansielle risiki konsernet er utsatt for er knyttet til kredittrisiko, likviditetsrisiko, og markedsrisiko. Konsernets ledelse har en løpende vurdering av disse risikene og fastsetter retningslinjer for hvordan disse skal håndteres.

Selskapet foretar øremerking og dokumentasjon av sikringsforholdet og selskapets risikohåndteringsmål- og strategi, med identifikasjon av sikringsinstrument og sikringsobjekt, arten av risiko som sikres, og hvordan sikringsforholdet oppfyller kravene til sikringseffektivitet.

(i) Kredittrisiko
Kredittrisiko er risikoen for at det vil oppstå et tap som følge av at motparten ikke oppfyller sine forpliktelser. Konsernet er hovedsakelig eksponert for kredittrisiko knyttet til kundefordringer og andre kortsiktige fordringer. Konsernet reduserer sin eksponering av kredittrisiko ved at alle vesentlige motparter som får kreditt hos konsernet skal godkjennes og underlegges en vurdering av kredittverdighet. SKS har gode oppfølgingsrutiner for at utestående fordringer innbetales i henhold til avtale. Ved manglende oppgjør av sluttbruker blir kontrakten hevet. Konsernet har ingen vesentlig kredittrisiko knyttet til en enkelt motpart eller flere motparter som kan sees på som en gruppe pga likheter i kredittrisikoen. Konsernet har retningslinjer for å påse at salg kun foretas til kunder som ikke har hatt vesentlige problemer med betaling tidligere og at utestående beløp ikke overstiger fastsatte kredittrammer. Maksimal risikoeksponering er representert ved balanseført verdi av de finansielle eiendelene, inkludert derivater, i balansen:

(ii) Likviditetsrisiko
Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke vil være i stand til å betjene sine finansielle forpliktelser etterhvert som de forfaller. Konsernets strategi for å håndtere likviditetsrisiko er å ha tilstrekkelig med likvider til enhver tid for å kunne innfri sine finansielle forpliktelser ved forfall, både under normale og ekstraordinære omstendigheter. Overskuddslikviditet er for det meste plassert i bank. Selskapet har en likviditetsrisiko ved at løpetiden på finansielle forpliktelser ikke samsvarer med den kontantstrøm som eiendelene genererer, samt ved variasjon i sikkerhetskrav knyttet til finansielle kontrakter notert på Nasdaq OMX. Selskapet har god tilgang til kredittmarkedet. Bankmarkedet benyttes for å finansiere løpene lånebehov og inngåelse av trekkfasiliteter for å understøtte kortsiktig finansiering. Ved større markedsbevegelser hvor kraftkontrakter clearet hos Nasdaq OMX får negativ markedsverdi vil likviditetsbehovet øke som følge av at økt sikkerhetsstillelse må dekkes ved bruk av penger.

Morselskapet har avtale med bank om flervaltua konsernkontosystem med tilhørende kassakredittramme på 150 MNOK. Konsernet har ikke benyttet trekk på konsernkontokreditten i løpet av regnskapsåret.

Likviditetsrisiko følges opp regelmessig og ansvaret for å sørge for tilstrekkelig likviditet innenfor rammene i finansstrategien ligger hos konsernets økonomifunksjon.

Følgende tabell viser en oversikt over forfallsstrukturen for konsernets finansielle forpliktelser, basert på udiskonterte kontraktuelle betalinger. Ved tilfeller der motparten kan kreve tidligere innløsning, er beløpet gjengitt i den tidligste perioden betalingen kan kreves fra motpart. Dersom forpliktelser kan kreves innløst på forespørsel er disse inkludert i første kolonne (under 1 år):

(iii) Markedsrisiko
Konsernets finansielle instrumenter er eksponert for markedsrisiko i form av renterisiko, valutarisiko, risiko knyttet til endring av kraftpriser samt verdiendringer på foretakets investeringer. Risikostyringen i konsernet fokuserer på porteføljer av kontakter og ikke spesifikt på kontrakter som faller inn under virksomhetsområdet til IAS 39.

For både sikrings- og tradingformål er det etablert interne retningslinjer for grad av eksponering. Rammene for handel med både finansielle og fysiske kontrakter overvåkes systematisk og rapporteres ukentlig.

Renterisiko
Konsernet er eksponert for renterisiko gjennom sine langsiktige finansieringsaktiviteter samt renteeksponering knyttet til skjermingsrenten i grunnrentesammenheng. Rentebærende gjeld har flytende rentebetingelser som innebærer at konsernet er påvirket av endringer i rentenivået. Formålet med konsernets styring av renterisiko er å redusere rentekostnadene og på samme tid holde volatiliteten på fremtidige rentebetalinger innenfor akseptable rammer.

RisikohÃ¥ndteringsmÃ¥let for rentebytteavtaler er Ã¥ bytte en flytende rente til fast rente. LÃ¥n og rentebytteavtale er knyttet opp mot 3 mÃ¥neders Nibor. Ved inngÃ¥else av rentebytteavtale skjer det en øremerking og dokumentasjon, som omfatter identifisering av sikringsinstrumentet og hvordan sikringsforholdet oppfyller kravene til sikringseffektivitet. Med bakgrunn i at rentebytteavtalens og lÃ¥neavtalens sentrale vilkÃ¥r ligger tett opp mot hverandre fastslÃ¥r selskapet pÃ¥ grunnlag av en kvalitativ vurdering at sikringsinstrumentet og sikringsobjektet har verdier som beveger seg i motsatt retning pÃ¥ grunn av den samme risikoen, og at det derfor er et økonomisk forhold mellom sikringsobjektet og sikringsinstrumentet. I IFRS rapporteringen er den effektive delen av verdiendringen pÃ¥ rentesikringen ført over OCI til den separate komponenten av egenkapitalen etter IFRS 9 – sikringsbokføring. Rentebytteavtalens nominell markedsverdi som er ført etter sikringsbokføring pr 31.12.2018 er -41,7 mnok.

Sikringsineffektiviteten som kan påvirke sikringsforholdet for rentesikringer er ulik startpunkt på rentefastsettelse av 3 måneders Nibor for lånene og rentefastsettelse for rentesikringer. Historien viser at endringene av 3 måneders Nibor er svært lav i løpet av ett kvartal. Selskapet anser at det ikke foreligger sikringsineffektivitet mellom rentesikring og underliggende låneavtaler.

Konsernets strategi for rentebinding tilsier at andel fastrente øker med økt netto gjeldsgrad. Selskapet skal i dag ha minimum 30% andel fast rente. Konsernet benytter ulike derivater for å justere den effektive renteeksponering. Konsernet har rentederivater som strekker seg utover tilsvarende løpetid for gjeldsporteføljen. Ved forfall vil gjelden reforhandles og videreført. Hensyntatt rentederivater har konsernet pr 31.12.2018 61,2 % av langsiktig gjeld til fast rente. Konsernet har rentebytteavtaler pålydende 1 702 MNOK pr 31.12.2018, der konsernet mottar en variabel NIBOR rente og betaler en fast rente på i gjennomsnitt 2,5 %.

Tabell under viser konsernets sensitivitet for potensielle endringer i rentenivået. Beregningen hensyntar alle rentebærende instrumenter og tilhørende rentederivater som eksisterte på balansedagen.

Valutarisiko
Risikohåndteringsstrategien for valutasikring er beskrevet i et overordnet Risk Policy dokument. Konsernet er eksponert for valutasvingninger knyttet til verdien av norske kroner mot euro for kraftkontrakter som cleares på Nasdaq OMX. Elsertifikater notert i svenske kroner samt kjøp av maskiner og utstyr notert i annen valuta i forbindelse med nybygging og rehabilitering av eksisterende kraftverk bidrar til valutarisiko. Konsernet inngår terminkontrakter for å redusere valutarisikoen i kontantstrømmer nominelt i utenlandsk valuta.

Finansielle kraftkontrakter som inngår i tradingportefølje blir ikke valutasikret. Kraftkontrakter i annen valuta enn NOK i øvrige kraftporteføljer blir valutasikret for å redusere risiko i valutasvingninger.

Selskapet inngår ikke valutakontrakter uten at det foreligger underliggende avtaler notert i aktuell valuta. Valutahandel er regulert av internt risikodokument som definerer strategier og rammer. Valutaposisjoner rapporteres løpende.  I henhold til risikostrategien kan kontrakter i utenlands valuta som har kortere enn 4 måneder til levering være usikret.

Risikohåndteringsmålet for valutaavtaler sikre inngåtte kontrakter i utenlands valuta til norske kroner. Ved inngåelse av valutakontrakter skjer det en øremerking og dokumentasjon, som omfatter identifisering av sikringsinstrumentet og hvordan sikringsforholdet oppfyller kravene til sikringseffektivitet. Med bakgrunn i at valutakontrakten og underliggende avtale om oppgjør i utenlands valuta ligger tett opp mot hverandre fastslår selskapet på grunnlag av en kvalitativ vurdering at sikringsinstrumentet og sikringsobjektet har verdier som beveger seg i motsatt retning på grunn av den samme risikoen, og at det derfor er et økonomisk forhold mellom sikringsobjektet og sikringsinstrumentet. Det er sammenfall mellom valuta, beløp, tidsforløp for sikring samt eksponering. Sikringsgraden for valutakontrakter inngått i utenlands valuta er over 90%. Valutaderivater tilhørende sikringsportefølje vannkraft bokføres etter IFRS 9 sikringsbokføring og vurderes til virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og kostnader. Valutaavtalens nominell markedsverdi for kontrakter som er ført etter sikringsbokføring pr 31.12.2018 er -55,9 mnok. Valutaderivater tilhørende øvrige porteføljer vurderes til virkelig verdi med verdiendring over resultatet og utgjør pr 31.12.2018 -4,0 mnok

Kilden til sikringsineffektivitet som kan forventes å påvirke sikringsforholdet er tidspunktet på tilbakekjøp av valuta til oppdekning av valutakontraktene. Selskapet mottar norske kroner på spotsalget av vannkraft til Nord Pool Spot. Dette medfører at selskapet må kjøpe euro med termindato tilsvarende oppgjørsdato og nominelt valutabeløp som underliggende valutakontrakt. Selskapet beregner og handler daglig/ukentlig valutaterminer som tilfredsstiller oppgjøret på underliggende valutakontrakt.

Tabellen under viser konsernets følsomhet for valutaderivater ved potensielle endringer i kronekursen mot euro og sek basert på eksponering per årsskrift, med alle andre forhold holdt konstant. Følsomheten gjelder både kontrakter ført etter sikringsbokføring med verdiendring over OCI og verdiendring over resultat.

Prisrisiko på kraft
Selskapet har prisrisiko på kraft ved endringer i kraftpris hos Nasdaq OMX og spotpris på system og område hos Nord Pool Spot. For å dempe denne prisrisikoen har styret vedtatt en strategi hvor det inngås finansielle kraftkontrakter. De finansielle kraftkontraktene defineres i egne kraftporteføljer. Selskapet har valgt å benytte sluttkursen på kraftbørsen Nasdaq pr 28.12.2018 (korrigert til 31.12.2018) som grunnlag i verdivurdering av urealiserte verdier på kraftporteføjene.

Sikringsportefølje vannkraft

Selskapet er eksponert for risiko knyttet til utviklingen i elkraftprisen da konsernets fremtidige inntekter fra kraftproduksjon i betydelig grad påvirkes av kraftprisen på elkraft. Selskapet benytter vedtatte sikringsstrategier for å sikre stabilitet og forutsigbarhet i sine inntekter fra vannkraftproduksjonen. Selskapet optimaliserer sin vannkraftproduksjon ut fra en vurdering av tilgjengelig vann mot faktisk og forventet fremtidig spottpris. Dette gjøres uavhengig av inngåtte kontrakter. Produksjonsporteføljen er eksponert for volumrisiko grunnet varierende tilsig av vann. Selskapet har stor magasinkapasitet og kan spare vann til å produsere elektrisk kraft når prisen på kraft forventes å gi størst nytte. Fysiske og finansielle kontrakter benyttes for å sikre priser ved fremtidig salg for en andel av den underliggende produksjonen. Sikringsgraden av forventet fysisk produksjon er maksimert til 50% som følge av grunnrentebeskatning. Selskapet benytter sikringsbokføring i IFRS rapporteringen for inngåtte kraftderivater for sikringsformål vannkraft og vurderes til virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og kostnader. Selskapets risikohåndteringsstrategi er beskrevet i et overordnet Risk Policy dokument. Risikohåndteringsmålet for inngåelse av et kraftkontrakt er å sikre prisen på den fysiske kraftproduksjonen som selges til spottpris pr time til en fast pris pr MWh.

Som følge av at fysisk produksjon prises til områdepris, mens sikringsinstrumentet er sikret til systempris kan det være ineffektivitet mellom prisfølsomheten til sikringsinstrumentet og underliggende sikringsobjekt.

Måling av ineffektivitet viser forskjellen mellom prisfølsomheten til sikringsinstrumentet og underliggende sikringsobjekt (fysisk kraftproduksjon). Hvis det blir stor forskjell mellom sikret pris og områdepris kan det være ineffektivitet. Er det liten forskjell kan man med stor sikkerhet si at det ikke foreligger ineffektivitet mellom sikringsinstruments sikret risiko og sikringsobjektet. Måling av ineffektivitet av sikringskontrakter gir et resultat på NOK 588 489,- pr 31.12.2018. Med bakgrunn i beregningen kan vi med stor sikkerhet si at det ikke foreligger ineffektivitet på pris mellom sikringsinstrumentet og sikringsobjektet. Selskapet inngår områdesikringer for å avdempe denne risiko.

Selskapet har inngått langsiktig industrikraftkontrakt bilateralt inngått i euro. Denne type kontrakter behandles etter eget bruk unntaket, kraften blir først inntektsført ved levering. Selskapet skiller ut innebygde valutaderivater i kraftkontrakter som er inngått i med kunder som har norske kroner som funksjonell valuta. Disse innebygde valutaderivatene blir regnskapsført som selvstendige derivater etter reglene i IFRS.

Kraftkontraktenes nominell markedsverdi for kontrakter som er ført etter sikringsbokføring pr 31.12.2018 er -160,6 mnok.

Forvaltningsportefølje eksterne kunder
Selskapet tilbyr forvaltning av kraftrettigheter for eksterne kunder. Selskapet inngår kjøp og salg av energiderivater på Nasdaq OMX, valutasikring hos banker og elsertifikat sikringer på vegne av kunden. Disse posisjonene er målt symmetrisk. Dette innebærer at selskapet regnskapsfører tilvarende finansielle kontrakter, men med motsatt eksponering av posisjonene mot de kundene som er omfattet av forvaltningsavtalene. Denne symmetriske behandlingen medfører at selskapet i begrenset grad har noen resultateffekt av disse finansielle posisjonene, men totalkapitalen øker som følge av høyere brutto verdier på derivatene i balansen. Markedsverdien for finansielle kraftderivater i forvaltningsporteføljen vurderes til virkelig verdi med verdiendring over resultatet og verdien pr 31.12.2018 er 0,2 MNOK

Handels- og Tradingportefølje
Selskapet har ulike porteføljer for trading som forvaltes uavhengig av selskapets forventede kraftproduksjon og sluttbrukeromsetning. Handelsporteføljen benyttes til kjøp og salg av kraftrettigheter fra energiselskaper, kommuner og fylkeskommuner. Målsetningen for tradingporteføljen er å avlaste sikringsporteføljene for risiko som ikke kan avdekkes i markedet på handelstidspunktet samt å ta egne posisjoner. Tradingporteføljen innehar også posisjoner i markedet på kjøp og salg av kraftderivater med tanke på å oppnå gevinster. Porteføljene er underlagt strenge rutiner og krav i forhold til maksimalt åpne posisjoner og rapporteringskrav. Markedsverdien for finansielle kraftderivater i handels- og tradingporteføljen vurderes til virkelig verdi med verdiendring over resultatet og utgjør pr 31.12.2018: 53,2 MNOK.

Risiko for endret verdi på finansielle investeringer
Aksjeinvesteringer utover datterselskaper og tilknyttede selskap verdivurderes til virkelig verdi. Verdivurdering av finansielle eiendeler for selskaper som er børsnotert er gjort med bakgrunn i en siste transaksjonskurs på verdsettelsestidspunktet. Siste transaksjonskurs er vurdert som beste estimat på virkelig verdi pr 31. desember. Verdsettelse for selskaper som ikke er børsnotert, men der det foreligger omsetning av aksjer til priser som er allment kjent benyttes denne. Verdivurdering for selskaper hvor det ikke foreligger kjente transaksjonskurser blir verdivurdert basert på egen verdsettelsesmodell. Markedsverdien av finansielle investeringer utgjør ca 3 % av totalbalansen.

Selskapet har i begrenset grad finansielle kapitalplasseringer.

Førstegangsanvendelse av IFRS 9
Tabellen nedenfor viser de balanseførte verdiene på grunnlag av målingskategorier iht IAS 39 og endringer i balanseførte verdier iht IFRS 9. Tabellen viser også gevinst eller tap i virkelig verdi som ville ha blitt innregnet i resultatet eller i andre inntekter og kostnader i løpet av rapporteringsperioden dersom de finansielle eiendelene eller forpliktelsene ikke var blitt omklassifisert.

Kapitalstruktur og egenkapital
Hovedformålet for konsernets styring av kapitalstrukturen er å sikre at konsernet opprettholder en god kreditrating, og dermed rimelige lånebetingelser hos långivere som står i et rimelig forhold til den virksomhet som drives. Gjennom å sørge for gode forholdstall knyttet til egenkapital og gjeld vil konsernet støtte den virksomhet som drives, og dermed maksimere verdien av konsernets aksjer. Konsernet styrer sin kapitalstruktur og gjør nødvendige endringer i den, basert på en løpende vurdering av de økonomiske forhold virksomheten drives under, herunder oppfyllelse av lånebetingelser (se note 26) og de utsikter man ser på kort og mellomlang sikt. Det legges til grunn et langsiktig industrielt perspektiv for utviklingen av konsernet.

Finansielle eiendeler og forpliktelser

Innregning og måling
Finansielle instrumenter er ved førstegangs innregning klassifisert i ulike kategorier avhengig av egenskaper ved instrumentet og foretakets intensjon knyttet til anskaffelsen. De kategorier som er benyttet er nærmere beskrevet nedenfor.

Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er finansielle eiendeler holdt for handelsformål. En finansiell eiendel klassifiseres i denne kategorien dersom den primært er anskaffet med henblikk på å gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger.

Finansielle eiendeler som føres til virkelig verdi over resultatet, regnskapsføres ved anskaffelsen til virkelig verdi, og transaksjonskostnader resultatføres.  Verdiendringer resultatføres løpende.

Finansielle instrumenter til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader (OCI)
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over andre inntekter og kostander er finansielle eiendeler holdt for sikringsformål. En finansiell eiendel klassifiseres i denne kategorien dersom den primært er anskaffet med henblikk på å sikre underliggende kraftproduksjon og renterisiko på lån.

Finansielle eiendeler som føres til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader, regnskapsføres ved anskaffelsen til virkelig verdi, og transaksjonskostnader resultatføres.  Verdiendringer resultatføres løpende.

Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg
Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er ikke-derivate finansielle eiendeler som foretaket har valgt å plassere i denne kategorien, eller som ikke er klassifisert i noen annen kategori. Eiendelene klassifiseres som anleggsmidler så sant ikke investeringen forfaller eller ledelsen har til hensikt å selge investeringen innen 12 måneder fra balansedagen.

Investeringer i denne kategorien balanseføres første gang til virkelig verdi med tillegg av transaksjons-kostnader. Verdiendringer innregnes i oppstilling av totalresultat (utvidet resultat). Utbytte på aksjer klassifisert som tilgjengelige for salg regnskapsføres over resultatet som finansinntekter når konsernets rett til utbytte er fastslått.

Konsernet vurderer hver balansedag om det finnes objektive indikasjoner på at de finansiell eiendelene har falt i verdi. Tap ved verdifall innregnes bare dersom det er objektive indikasjoner på verdifall som et resultat av en eller flere hendelser som har inntruffet og om dette påvirker fremtidige estimerte kontantstrømmer på en måte som kan måles pålitelig. For egenkapitalinstrumenter klassifisert som tilgjengelig for salg, vil en vesentlig eller langvarig reduksjon i virkelig verdi av instrumentet under anskaffelseskost være en  indikasjon på at eiendelen er utsatt for verdifall. Dersom det foreligger et verdifall, og verdireduksjonen tidligere har vært ført mot utvidet resultat, vil det kumulative tapet som er innregnet i utvidet resultat omklassifiseres til resultatregnskapet. Beløpet måles som differansen mellom anskaffelseskost og dagens virkelige verdi, med fradrag for tap ved verdifall som tidligere er resultatført.  Reversering av tap ved verdifall innregnet i resultatregnskapet for en investering i et egenkapitalinstrument, resultatføres ikke, men innregnes i utvidet resultat.

Når verdipapirer klassifisert som tilgjengelig for salg selges eller nedskrives, føres samlet verdiregulering som er regnskapsført i utvidet resultat over resultatet under finansposter.

Utlån og fordringer
Fordringer regnskapsføres til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode.  For kundefordringer og andre fordringer med kort løpetid vil diskonteringseffekten normalt være uvesentlig, og disse regnskapsføres til kost fratrukket eventuell avsetning til tap for verdifall.  Tap ved verdifall innregnes bare dersom det er objektive indikasjoner på verdifall som et resultat av en eller flere hendelser som har inntruffet og om dette påvirker fremtidige estimerte kontantstrømmer på en måte som kan måles pålitelig. Størrelsen på tapet måles til differansen mellom eiendelens balanseførte verdi og nåverdien av de estimerte fremtidige kontantstrømmer.

Finansielle forpliktelser til amortisert kost
Finansielle forpliktelser til amortisert kost innregnes initielt til virkelig verdi fratrukket transaksjonskostnader.  I etterfølgende perioder måles forpliktelsene til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode. Effektiv rente på rentebærende instrumenter resultatføres under finansposter.

Fraregning
Investeringer fjernes fra balansen når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra investeringen opphører, eller når disse rettighetene er blitt overført, og konsernet i hovedsak har overført all risiko og hele gevinstpotensialet ved eierskapet.

Virkelig verdi hierarki
Under følger en oversikt over instrumenter som måles til virkelig verdi i balansen gruppert etter observerbarhet av viktig informasjon som benyttes ved verdsettelsen. Virkelig verdi hierarkiet har følgende nivåer:

• NivÃ¥1: input er noterte priser (ujusterte) i aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser.
• NivÃ¥ 2: input er annet enn noterte priser inkludert i NivÃ¥ 1 som er observerbare for eiendelen eller forpliktelsen, enten direkte (dvs. som priser) eller indirekte (dvs. utledet fra priser)
• NivÃ¥ 3: input for eiendelen eller forpliktelsen som ikke basert pÃ¥ observerbare markedsdata (ikke-observerbar input)

Metode for verdsettelse Рeiendeler m̴lt til virkelig verdi

Aksjer
Aksjer som er børsnotert og som handles i et aktiv marked, er verdsatt til børskurs. Ikke-børsnoterte aksjer hvor det foreligger omsetning av aksjer til priser som er allment kjent, er verdsatt med utgangspunkt i siste transaksjonskurs før balansedagen.

For selskaper hvor det ikke foreligger kjente transaksjonskurser er virkelig verdi estimert basert på en diskontert kontantstrømsmodell.

Følgende forutsetninger er lagt til grunn ved diskontering av fremtidige kontantstrømmer:

Kontantstrømvekst i etterfølgende perioder            2 %

Avkastningskrav benyttet er satt ulikt mellom næringer     6% – 15%

Verdsettelsen påvirkes av endringer i den skjønnsmessige vurderingen som gjøres. Endringer i forventet kontantstrøm og forventet vekst kan påvirke verdsettelsen av de unoterte aksjene.

Aksjeinvesteringer bestod per 31.12.2018 av:

Kraftkontrakter
Kraftkontrakter inngÃ¥tt i sikringsøyemed for vannkraftproduksjon er vurdert til virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og kostnader etter IFRS 9 – sikringsbokføring. Kraftkontrakter som ikke inngÃ¥r i sikring for vannkraftproduksjon blir vurdert til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Kraftkontrakter som er handelbare pÃ¥ Nasdaq OMX blir verdsatt til sluttkurs pÃ¥ Nasdaq OMX. Kraftkontrakter som har forfall utover handelbare produkter pÃ¥ Nasdaq OMX blir verdsatt til en beregnet markedspris basert pÃ¥ rentekurve og prisbane frem i tid pÃ¥ balansedagen. Dersom kraftprisen endres med 10% opp eller ned og alle andre variabler var konstante, ville dette føre til følgende endringer i resultatet for finansielle kraftkontrakter i henhold til tabellen under.

Valutakontrakter
Valutakontrakter inngÃ¥tt i sikringsøyemed for vannkraftproduksjon er vurdert til virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og kostnader etter IFRS 9 – sikringsbokføring. Valutakontrakter som ikke inngÃ¥r i sikring for vannkraftproduksjon vurderes til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Valutakursen frem i tid blir beregnet med grunnlag i rentekurven mellom angitte valutasorter med utgangspunkt pÃ¥ balansedagen.

Rentebytteavtaler
Verdsettelse skjer gjennom bruk av verdsettelsesteknikker der forventede fremtidige kontantstrømmer diskonteres til nÃ¥verdier.  Rentebytteavtaler vurderes til virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og kostnader etter IFRS 9 – sikringsbokføring. Markedsverdien pÃ¥ rentebytteavtalene blir beregnet og rapportert av den banken avtalen er inngÃ¥tt med.

Metode for verdsettelse – finansielle eiendeler og forpliktelser som ikke innregnes til virkelig verdi
Balanseført verdi av kundefordringer, leverandørgjeld og kassekreditt er tilnærmet lik virkelig verdi på grunn av at disse instrumentene har kort forfallstid og inngås til ordinære betingelser.

Elsertifikater:

Produksjon – mottatte elsertifikater anses som offentlig driftstilskudd og verdien inntektsføres i takt med produksjon. Beholdning av elsertifikater som er solgt med angitt leveringsdato balanseføres til kontraktspris. Beholdning av elsertifikater som ikke er solgt måles til laveste verdi av anskaffelseskost (verdi ved tildeling) og virkelig verdi. Gevinst og tap ved salg presenteres som inntekt.

Det er usikkerhet rundt regelverket for regnskapsmessig behandling av elsertifikater i revisjonsmiljøet i Norge.Usikkherheten går på når inntektsføring av kontraktpris på solgte sertifikater kan skje. I dag inntektsføres dette på utstedelsestidspunktet, men regnskapsteorien trolig vil ende med at inntektsføring først kan skje ved levering. Dersom dette hadde vært praksis for 2018 ville beholdning og inntekten vært 3,2 mnok høyere. Reduksjon ville da vært overført til 2019.

Omsetning – Elsertifikater som kjøpes bokføres som immateriell eiendel på transaksjonstidspunket. Transaksjonstidspunktet er ved registrering av kjøpet hos NECS. Kostpris brukes som verdi. Etterfølgende måling gjøres etter kostmetoden. Ved innlevering reduseres beholdningen med kostpris på leverte sertifikater.

Finansielle instrumenter og finansiell risiko

Konsernet benytter finansielle instrumenter som en del av en økonomisk sikringsstrategi. Sikringsstrategien skal bidra til stabilitet og forutsigbarhet i de årlige resultatene forutsatt at dette ikke gir en vesentlig reduksjon i nivået på den langsiktige avkastningen. Strategien skal bidra til at selskapet oppnår maksimale resultater innenfor aksepterte risikorammer.

Konsernets finansielle forpliktelser, utover derivater, består i hovedsak av banklån. Formålet med lånene er å skaffe kapital til investeringer som er nødvendig for konsernets virksomhet. Konsernets finansielle eiendeler, utover derivater, består i hovedsak av kontanter og aksjeinvesteringer. I tillegg har konsernet finansielle instrumenter i form av leverandørgjeld, kundefordringer o.l. som er direkte knyttet til virksomhetens daglige drift. I regnskapet vurderes lån til amortisert kost, mens rentebytteavtalene vurderes til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. Formålet med rentebytteavtaler er å styre renterisikoen.

Innenfor energihandel benyttes finansielle kraft- og valutainstrumenter som en del av økonomisk sikringsstrategi. Det er definerte eksponeringsgrenser selskapene kan handle innenfor. Ved fastsettelse av eksponeringsgrenser er det tatt hensyn til varierende kraftpris, fysisk kraftproduksjon, skatterisiko og innmatingskostnader.

Konsernet har fra 2018 valgt sikringsbokføring etter IFRS 9 i IFRS rapporteringen for valuta- og kraftkontrakter tilhørende vannkraftproduksjon samt rentebytteavtaler. I regnskapet innregnes fysisk handel først ved levering, mens energi- og valutaderivater vurderes til virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og kostnader (OCI). For valuta- og kraftkontrakter tilhørende øvrig virksomhet resultatføres over resultatet. Betydelige volum knyttet til slike derivater vil medføre verdiendringer i balanse og regnskapsmessig resultat, uten at dette gjenspeiler de fullstendige økonomiske resultater. Konsernet har i tillegg en kraftportefølje hvor det kjøpes og selges kraftderivater med mål om å gi positiv avkastning. For slike porteføljer er eksponeringsgrensene svært begrenset.

Alle derivatkontrakter med positiv virkelig verdi er presentert som eiendel i balansen, mens alle derivatkontrakter med negativ virkelig verdi er presentert som gjeld i balansen. Motregning er ikke foretatt.

Rutiner for risikostyring er vedtatt av styret. Ansvaret for oppfølging iht risikorammer er tillagt den enkelte avdeling. Økonomiavdeling foretar på selvstendig basis egne kontroller opp mot risikorammen. De viktigste finansielle risiki konsernet er utsatt for er knyttet til kredittrisiko, likviditetsrisiko, og markedsrisiko. Konsernets ledelse har en løpende vurdering av disse risikene og fastsetter retningslinjer for hvordan disse skal håndteres.

Selskapet foretar øremerking og dokumentasjon av sikringsforholdet og selskapets risikohåndteringsmål- og strategi, med identifikasjon av sikringsinstrument og sikringsobjekt, arten av risiko som sikres, og hvordan sikringsforholdet oppfyller kravene til sikringseffektivitet.

(i) Kredittrisiko
Kredittrisiko er risikoen for at det vil oppstå et tap som følge av at motparten ikke oppfyller sine forpliktelser. Konsernet er hovedsakelig eksponert for kredittrisiko knyttet til kundefordringer og andre kortsiktige fordringer. Konsernet reduserer sin eksponering av kredittrisiko ved at alle vesentlige motparter som får kreditt hos konsernet skal godkjennes og underlegges en vurdering av kredittverdighet. SKS har gode oppfølgingsrutiner for at utestående fordringer innbetales i henhold til avtale. Ved manglende oppgjør av sluttbruker blir kontrakten hevet. Konsernet har ingen vesentlig kredittrisiko knyttet til en enkelt motpart eller flere motparter som kan sees på som en gruppe pga likheter i kredittrisikoen. Konsernet har retningslinjer for å påse at salg kun foretas til kunder som ikke har hatt vesentlige problemer med betaling tidligere og at utestående beløp ikke overstiger fastsatte kredittrammer. Maksimal risikoeksponering er representert ved balanseført verdi av de finansielle eiendelene, inkludert derivater, i balansen:

(ii) Likviditetsrisiko
Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke vil være i stand til å betjene sine finansielle forpliktelser etterhvert som de forfaller. Konsernets strategi for å håndtere likviditetsrisiko er å ha tilstrekkelig med likvider til enhver tid for å kunne innfri sine finansielle forpliktelser ved forfall, både under normale og ekstraordinære omstendigheter. Overskuddslikviditet er for det meste plassert i bank. Selskapet har en likviditetsrisiko ved at løpetiden på finansielle forpliktelser ikke samsvarer med den kontantstrøm som eiendelene genererer, samt ved variasjon i sikkerhetskrav knyttet til finansielle kontrakter notert på Nasdaq OMX. Selskapet har god tilgang til kredittmarkedet. Bankmarkedet benyttes for å finansiere løpene lånebehov og inngåelse av trekkfasiliteter for å understøtte kortsiktig finansiering. Ved større markedsbevegelser hvor kraftkontrakter clearet hos Nasdaq OMX får negativ markedsverdi vil likviditetsbehovet øke som følge av at økt sikkerhetsstillelse må dekkes ved bruk av penger.

Morselskapet har avtale med bank om flervaltua konsernkontosystem med tilhørende kassakredittramme på 150 MNOK. Konsernet har ikke benyttet trekk på konsernkontokreditten i løpet av regnskapsåret.

Likviditetsrisiko følges opp regelmessig og ansvaret for å sørge for tilstrekkelig likviditet innenfor rammene i finansstrategien ligger hos konsernets økonomifunksjon.

Følgende tabell viser en oversikt over forfallsstrukturen for konsernets finansielle forpliktelser, basert på udiskonterte kontraktuelle betalinger. Ved tilfeller der motparten kan kreve tidligere innløsning, er beløpet gjengitt i den tidligste perioden betalingen kan kreves fra motpart. Dersom forpliktelser kan kreves innløst på forespørsel er disse inkludert i første kolonne (under 1 år):

(iii) Markedsrisiko
Konsernets finansielle instrumenter er eksponert for markedsrisiko i form av renterisiko, valutarisiko, risiko knyttet til endring av kraftpriser samt verdiendringer på foretakets investeringer. Risikostyringen i konsernet fokuserer på porteføljer av kontakter og ikke spesifikt på kontrakter som faller inn under virksomhetsområdet til IAS 39.

For både sikrings- og tradingformål er det etablert interne retningslinjer for grad av eksponering. Rammene for handel med både finansielle og fysiske kontrakter overvåkes systematisk og rapporteres ukentlig.

Renterisiko
Konsernet er eksponert for renterisiko gjennom sine langsiktige finansieringsaktiviteter samt renteeksponering knyttet til skjermingsrenten i grunnrentesammenheng. Rentebærende gjeld har flytende rentebetingelser som innebærer at konsernet er påvirket av endringer i rentenivået. Formålet med konsernets styring av renterisiko er å redusere rentekostnadene og på samme tid holde volatiliteten på fremtidige rentebetalinger innenfor akseptable rammer.

RisikohÃ¥ndteringsmÃ¥let for rentebytteavtaler er Ã¥ bytte en flytende rente til fast rente. LÃ¥n og rentebytteavtale er knyttet opp mot 3 mÃ¥neders Nibor. Ved inngÃ¥else av rentebytteavtale skjer det en øremerking og dokumentasjon, som omfatter identifisering av sikringsinstrumentet og hvordan sikringsforholdet oppfyller kravene til sikringseffektivitet. Med bakgrunn i at rentebytteavtalens og lÃ¥neavtalens sentrale vilkÃ¥r ligger tett opp mot hverandre fastslÃ¥r selskapet pÃ¥ grunnlag av en kvalitativ vurdering at sikringsinstrumentet og sikringsobjektet har verdier som beveger seg i motsatt retning pÃ¥ grunn av den samme risikoen, og at det derfor er et økonomisk forhold mellom sikringsobjektet og sikringsinstrumentet. I IFRS rapporteringen er den effektive delen av verdiendringen pÃ¥ rentesikringen ført over OCI til den separate komponenten av egenkapitalen etter IFRS 9 – sikringsbokføring. Rentebytteavtalens nominell markedsverdi som er ført etter sikringsbokføring pr 31.12.2018 er -41,7 mnok.

Sikringsineffektiviteten som kan påvirke sikringsforholdet for rentesikringer er ulik startpunkt på rentefastsettelse av 3 måneders Nibor for lånene og rentefastsettelse for rentesikringer. Historien viser at endringene av 3 måneders Nibor er svært lav i løpet av ett kvartal. Selskapet anser at det ikke foreligger sikringsineffektivitet mellom rentesikring og underliggende låneavtaler.

Konsernets strategi for rentebinding tilsier at andel fastrente øker med økt netto gjeldsgrad. Selskapet skal i dag ha minimum 30% andel fast rente. Konsernet benytter ulike derivater for å justere den effektive renteeksponering. Konsernet har rentederivater som strekker seg utover tilsvarende løpetid for gjeldsporteføljen. Ved forfall vil gjelden reforhandles og videreført. Hensyntatt rentederivater har konsernet pr 31.12.2018 61,2 % av langsiktig gjeld til fast rente. Konsernet har rentebytteavtaler pålydende 1 702 MNOK pr 31.12.2018, der konsernet mottar en variabel NIBOR rente og betaler en fast rente på i gjennomsnitt 2,5 %.

Tabell under viser konsernets sensitivitet for potensielle endringer i rentenivået. Beregningen hensyntar alle rentebærende instrumenter og tilhørende rentederivater som eksisterte på balansedagen.

Valutarisiko
Risikohåndteringsstrategien for valutasikring er beskrevet i et overordnet Risk Policy dokument. Konsernet er eksponert for valutasvingninger knyttet til verdien av norske kroner mot euro for kraftkontrakter som cleares på Nasdaq OMX. Elsertifikater notert i svenske kroner samt kjøp av maskiner og utstyr notert i annen valuta i forbindelse med nybygging og rehabilitering av eksisterende kraftverk bidrar til valutarisiko. Konsernet inngår terminkontrakter for å redusere valutarisikoen i kontantstrømmer nominelt i utenlandsk valuta.

Finansielle kraftkontrakter som inngår i tradingportefølje blir ikke valutasikret. Kraftkontrakter i annen valuta enn NOK i øvrige kraftporteføljer blir valutasikret for å redusere risiko i valutasvingninger.

Selskapet inngår ikke valutakontrakter uten at det foreligger underliggende avtaler notert i aktuell valuta. Valutahandel er regulert av internt risikodokument som definerer strategier og rammer. Valutaposisjoner rapporteres løpende.  I henhold til risikostrategien kan kontrakter i utenlands valuta som har kortere enn 4 måneder til levering være usikret.

Risikohåndteringsmålet for valutaavtaler sikre inngåtte kontrakter i utenlands valuta til norske kroner. Ved inngåelse av valutakontrakter skjer det en øremerking og dokumentasjon, som omfatter identifisering av sikringsinstrumentet og hvordan sikringsforholdet oppfyller kravene til sikringseffektivitet. Med bakgrunn i at valutakontrakten og underliggende avtale om oppgjør i utenlands valuta ligger tett opp mot hverandre fastslår selskapet på grunnlag av en kvalitativ vurdering at sikringsinstrumentet og sikringsobjektet har verdier som beveger seg i motsatt retning på grunn av den samme risikoen, og at det derfor er et økonomisk forhold mellom sikringsobjektet og sikringsinstrumentet. Det er sammenfall mellom valuta, beløp, tidsforløp for sikring samt eksponering. Sikringsgraden for valutakontrakter inngått i utenlands valuta er over 90%. Valutaderivater tilhørende sikringsportefølje vannkraft bokføres etter IFRS 9 sikringsbokføring og vurderes til virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og kostnader. Valutaavtalens nominell markedsverdi for kontrakter som er ført etter sikringsbokføring pr 31.12.2018 er -55,9 mnok. Valutaderivater tilhørende øvrige porteføljer vurderes til virkelig verdi med verdiendring over resultatet og utgjør pr 31.12.2018 -4,0 mnok

Kilden til sikringsineffektivitet som kan forventes å påvirke sikringsforholdet er tidspunktet på tilbakekjøp av valuta til oppdekning av valutakontraktene. Selskapet mottar norske kroner på spotsalget av vannkraft til Nord Pool Spot. Dette medfører at selskapet må kjøpe euro med termindato tilsvarende oppgjørsdato og nominelt valutabeløp som underliggende valutakontrakt. Selskapet beregner og handler daglig/ukentlig valutaterminer som tilfredsstiller oppgjøret på underliggende valutakontrakt.

Tabellen under viser konsernets følsomhet for valutaderivater ved potensielle endringer i kronekursen mot euro og sek basert på eksponering per årsskrift, med alle andre forhold holdt konstant. Følsomheten gjelder både kontrakter ført etter sikringsbokføring med verdiendring over OCI og verdiendring over resultat.

Prisrisiko på kraft
Selskapet har prisrisiko på kraft ved endringer i kraftpris hos Nasdaq OMX og spotpris på system og område hos Nord Pool Spot. For å dempe denne prisrisikoen har styret vedtatt en strategi hvor det inngås finansielle kraftkontrakter. De finansielle kraftkontraktene defineres i egne kraftporteføljer. Selskapet har valgt å benytte sluttkursen på kraftbørsen Nasdaq pr 28.12.2018 (korrigert til 31.12.2018) som grunnlag i verdivurdering av urealiserte verdier på kraftporteføjene.

Sikringsportefølje vannkraft

Selskapet er eksponert for risiko knyttet til utviklingen i elkraftprisen da konsernets fremtidige inntekter fra kraftproduksjon i betydelig grad påvirkes av kraftprisen på elkraft. Selskapet benytter vedtatte sikringsstrategier for å sikre stabilitet og forutsigbarhet i sine inntekter fra vannkraftproduksjonen. Selskapet optimaliserer sin vannkraftproduksjon ut fra en vurdering av tilgjengelig vann mot faktisk og forventet fremtidig spottpris. Dette gjøres uavhengig av inngåtte kontrakter. Produksjonsporteføljen er eksponert for volumrisiko grunnet varierende tilsig av vann. Selskapet har stor magasinkapasitet og kan spare vann til å produsere elektrisk kraft når prisen på kraft forventes å gi størst nytte. Fysiske og finansielle kontrakter benyttes for å sikre priser ved fremtidig salg for en andel av den underliggende produksjonen. Sikringsgraden av forventet fysisk produksjon er maksimert til 50% som følge av grunnrentebeskatning. Selskapet benytter sikringsbokføring i IFRS rapporteringen for inngåtte kraftderivater for sikringsformål vannkraft og vurderes til virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og kostnader. Selskapets risikohåndteringsstrategi er beskrevet i et overordnet Risk Policy dokument. Risikohåndteringsmålet for inngåelse av et kraftkontrakt er å sikre prisen på den fysiske kraftproduksjonen som selges til spottpris pr time til en fast pris pr MWh.

Som følge av at fysisk produksjon prises til områdepris, mens sikringsinstrumentet er sikret til systempris kan det være ineffektivitet mellom prisfølsomheten til sikringsinstrumentet og underliggende sikringsobjekt.

Måling av ineffektivitet viser forskjellen mellom prisfølsomheten til sikringsinstrumentet og underliggende sikringsobjekt (fysisk kraftproduksjon). Hvis det blir stor forskjell mellom sikret pris og områdepris kan det være ineffektivitet. Er det liten forskjell kan man med stor sikkerhet si at det ikke foreligger ineffektivitet mellom sikringsinstruments sikret risiko og sikringsobjektet. Måling av ineffektivitet av sikringskontrakter gir et resultat på NOK 588 489,- pr 31.12.2018. Med bakgrunn i beregningen kan vi med stor sikkerhet si at det ikke foreligger ineffektivitet på pris mellom sikringsinstrumentet og sikringsobjektet. Selskapet inngår områdesikringer for å avdempe denne risiko.

Selskapet har inngått langsiktig industrikraftkontrakt bilateralt inngått i euro. Denne type kontrakter behandles etter eget bruk unntaket, kraften blir først inntektsført ved levering. Selskapet skiller ut innebygde valutaderivater i kraftkontrakter som er inngått i med kunder som har norske kroner som funksjonell valuta. Disse innebygde valutaderivatene blir regnskapsført som selvstendige derivater etter reglene i IFRS.

Kraftkontraktenes nominell markedsverdi for kontrakter som er ført etter sikringsbokføring pr 31.12.2018 er -160,6 mnok.

Forvaltningsportefølje eksterne kunder
Selskapet tilbyr forvaltning av kraftrettigheter for eksterne kunder. Selskapet inngår kjøp og salg av energiderivater på Nasdaq OMX, valutasikring hos banker og elsertifikat sikringer på vegne av kunden. Disse posisjonene er målt symmetrisk. Dette innebærer at selskapet regnskapsfører tilvarende finansielle kontrakter, men med motsatt eksponering av posisjonene mot de kundene som er omfattet av forvaltningsavtalene. Denne symmetriske behandlingen medfører at selskapet i begrenset grad har noen resultateffekt av disse finansielle posisjonene, men totalkapitalen øker som følge av høyere brutto verdier på derivatene i balansen. Markedsverdien for finansielle kraftderivater i forvaltningsporteføljen vurderes til virkelig verdi med verdiendring over resultatet og verdien pr 31.12.2018 er 0,2 MNOK

Handels- og Tradingportefølje
Selskapet har ulike porteføljer for trading som forvaltes uavhengig av selskapets forventede kraftproduksjon og sluttbrukeromsetning. Handelsporteføljen benyttes til kjøp og salg av kraftrettigheter fra energiselskaper, kommuner og fylkeskommuner. Målsetningen for tradingporteføljen er å avlaste sikringsporteføljene for risiko som ikke kan avdekkes i markedet på handelstidspunktet samt å ta egne posisjoner. Tradingporteføljen innehar også posisjoner i markedet på kjøp og salg av kraftderivater med tanke på å oppnå gevinster. Porteføljene er underlagt strenge rutiner og krav i forhold til maksimalt åpne posisjoner og rapporteringskrav. Markedsverdien for finansielle kraftderivater i handels- og tradingporteføljen vurderes til virkelig verdi med verdiendring over resultatet og utgjør pr 31.12.2018: 53,2 MNOK.

Risiko for endret verdi på finansielle investeringer
Aksjeinvesteringer utover datterselskaper og tilknyttede selskap verdivurderes til virkelig verdi. Verdivurdering av finansielle eiendeler for selskaper som er børsnotert er gjort med bakgrunn i en siste transaksjonskurs på verdsettelsestidspunktet. Siste transaksjonskurs er vurdert som beste estimat på virkelig verdi pr 31. desember. Verdsettelse for selskaper som ikke er børsnotert, men der det foreligger omsetning av aksjer til priser som er allment kjent benyttes denne. Verdivurdering for selskaper hvor det ikke foreligger kjente transaksjonskurser blir verdivurdert basert på egen verdsettelsesmodell. Markedsverdien av finansielle investeringer utgjør ca 3 % av totalbalansen.

Selskapet har i begrenset grad finansielle kapitalplasseringer.

Førstegangsanvendelse av IFRS 9
Tabellen nedenfor viser de balanseførte verdiene på grunnlag av målingskategorier iht IAS 39 og endringer i balanseførte verdier iht IFRS 9. Tabellen viser også gevinst eller tap i virkelig verdi som ville ha blitt innregnet i resultatet eller i andre inntekter og kostnader i løpet av rapporteringsperioden dersom de finansielle eiendelene eller forpliktelsene ikke var blitt omklassifisert.

Kapitalstruktur og egenkapital
Hovedformålet for konsernets styring av kapitalstrukturen er å sikre at konsernet opprettholder en god kreditrating, og dermed rimelige lånebetingelser hos långivere som står i et rimelig forhold til den virksomhet som drives. Gjennom å sørge for gode forholdstall knyttet til egenkapital og gjeld vil konsernet støtte den virksomhet som drives, og dermed maksimere verdien av konsernets aksjer. Konsernet styrer sin kapitalstruktur og gjør nødvendige endringer i den, basert på en løpende vurdering av de økonomiske forhold virksomheten drives under, herunder oppfyllelse av lånebetingelser (se note 26) og de utsikter man ser på kort og mellomlang sikt. Det legges til grunn et langsiktig industrielt perspektiv for utviklingen av konsernet.

Finansielle eiendeler og forpliktelser

Innregning og måling
Finansielle instrumenter er ved førstegangs innregning klassifisert i ulike kategorier avhengig av egenskaper ved instrumentet og foretakets intensjon knyttet til anskaffelsen. De kategorier som er benyttet er nærmere beskrevet nedenfor.

Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er finansielle eiendeler holdt for handelsformål. En finansiell eiendel klassifiseres i denne kategorien dersom den primært er anskaffet med henblikk på å gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger.

Finansielle eiendeler som føres til virkelig verdi over resultatet, regnskapsføres ved anskaffelsen til virkelig verdi, og transaksjonskostnader resultatføres.  Verdiendringer resultatføres løpende.

Finansielle instrumenter til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader (OCI)
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over andre inntekter og kostander er finansielle eiendeler holdt for sikringsformål. En finansiell eiendel klassifiseres i denne kategorien dersom den primært er anskaffet med henblikk på å sikre underliggende kraftproduksjon og renterisiko på lån.

Finansielle eiendeler som føres til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader, regnskapsføres ved anskaffelsen til virkelig verdi, og transaksjonskostnader resultatføres.  Verdiendringer resultatføres løpende.

Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg
Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er ikke-derivate finansielle eiendeler som foretaket har valgt å plassere i denne kategorien, eller som ikke er klassifisert i noen annen kategori. Eiendelene klassifiseres som anleggsmidler så sant ikke investeringen forfaller eller ledelsen har til hensikt å selge investeringen innen 12 måneder fra balansedagen.

Investeringer i denne kategorien balanseføres første gang til virkelig verdi med tillegg av transaksjons-kostnader. Verdiendringer innregnes i oppstilling av totalresultat (utvidet resultat). Utbytte på aksjer klassifisert som tilgjengelige for salg regnskapsføres over resultatet som finansinntekter når konsernets rett til utbytte er fastslått.

Konsernet vurderer hver balansedag om det finnes objektive indikasjoner på at de finansiell eiendelene har falt i verdi. Tap ved verdifall innregnes bare dersom det er objektive indikasjoner på verdifall som et resultat av en eller flere hendelser som har inntruffet og om dette påvirker fremtidige estimerte kontantstrømmer på en måte som kan måles pålitelig. For egenkapitalinstrumenter klassifisert som tilgjengelig for salg, vil en vesentlig eller langvarig reduksjon i virkelig verdi av instrumentet under anskaffelseskost være en  indikasjon på at eiendelen er utsatt for verdifall. Dersom det foreligger et verdifall, og verdireduksjonen tidligere har vært ført mot utvidet resultat, vil det kumulative tapet som er innregnet i utvidet resultat omklassifiseres til resultatregnskapet. Beløpet måles som differansen mellom anskaffelseskost og dagens virkelige verdi, med fradrag for tap ved verdifall som tidligere er resultatført.  Reversering av tap ved verdifall innregnet i resultatregnskapet for en investering i et egenkapitalinstrument, resultatføres ikke, men innregnes i utvidet resultat.

Når verdipapirer klassifisert som tilgjengelig for salg selges eller nedskrives, føres samlet verdiregulering som er regnskapsført i utvidet resultat over resultatet under finansposter.

Utlån og fordringer
Fordringer regnskapsføres til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode.  For kundefordringer og andre fordringer med kort løpetid vil diskonteringseffekten normalt være uvesentlig, og disse regnskapsføres til kost fratrukket eventuell avsetning til tap for verdifall.  Tap ved verdifall innregnes bare dersom det er objektive indikasjoner på verdifall som et resultat av en eller flere hendelser som har inntruffet og om dette påvirker fremtidige estimerte kontantstrømmer på en måte som kan måles pålitelig. Størrelsen på tapet måles til differansen mellom eiendelens balanseførte verdi og nåverdien av de estimerte fremtidige kontantstrømmer.

Finansielle forpliktelser til amortisert kost
Finansielle forpliktelser til amortisert kost innregnes initielt til virkelig verdi fratrukket transaksjonskostnader.  I etterfølgende perioder måles forpliktelsene til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode. Effektiv rente på rentebærende instrumenter resultatføres under finansposter.

Fraregning
Investeringer fjernes fra balansen når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra investeringen opphører, eller når disse rettighetene er blitt overført, og konsernet i hovedsak har overført all risiko og hele gevinstpotensialet ved eierskapet.

Virkelig verdi hierarki
Under følger en oversikt over instrumenter som måles til virkelig verdi i balansen gruppert etter observerbarhet av viktig informasjon som benyttes ved verdsettelsen. Virkelig verdi hierarkiet har følgende nivåer:

• NivÃ¥1: input er noterte priser (ujusterte) i aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser.
• NivÃ¥ 2: input er annet enn noterte priser inkludert i NivÃ¥ 1 som er observerbare for eiendelen eller forpliktelsen, enten direkte (dvs. som priser) eller indirekte (dvs. utledet fra priser)
• NivÃ¥ 3: input for eiendelen eller forpliktelsen som ikke basert pÃ¥ observerbare markedsdata (ikke-observerbar input)

Metode for verdsettelse Рeiendeler m̴lt til virkelig verdi

Aksjer
Aksjer som er børsnotert og som handles i et aktiv marked, er verdsatt til børskurs. Ikke-børsnoterte aksjer hvor det foreligger omsetning av aksjer til priser som er allment kjent, er verdsatt med utgangspunkt i siste transaksjonskurs før balansedagen.

For selskaper hvor det ikke foreligger kjente transaksjonskurser er virkelig verdi estimert basert på en diskontert kontantstrømsmodell.

Følgende forutsetninger er lagt til grunn ved diskontering av fremtidige kontantstrømmer:

Kontantstrømvekst i etterfølgende perioder            2 %

Avkastningskrav benyttet er satt ulikt mellom næringer     6% – 15%

Verdsettelsen påvirkes av endringer i den skjønnsmessige vurderingen som gjøres. Endringer i forventet kontantstrøm og forventet vekst kan påvirke verdsettelsen av de unoterte aksjene.

Aksjeinvesteringer bestod per 31.12.2018 av:

Kraftkontrakter
Kraftkontrakter inngÃ¥tt i sikringsøyemed for vannkraftproduksjon er vurdert til virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og kostnader etter IFRS 9 – sikringsbokføring. Kraftkontrakter som ikke inngÃ¥r i sikring for vannkraftproduksjon blir vurdert til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Kraftkontrakter som er handelbare pÃ¥ Nasdaq OMX blir verdsatt til sluttkurs pÃ¥ Nasdaq OMX. Kraftkontrakter som har forfall utover handelbare produkter pÃ¥ Nasdaq OMX blir verdsatt til en beregnet markedspris basert pÃ¥ rentekurve og prisbane frem i tid pÃ¥ balansedagen. Dersom kraftprisen endres med 10% opp eller ned og alle andre variabler var konstante, ville dette føre til følgende endringer i resultatet for finansielle kraftkontrakter i henhold til tabellen under.

Valutakontrakter
Valutakontrakter inngÃ¥tt i sikringsøyemed for vannkraftproduksjon er vurdert til virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og kostnader etter IFRS 9 – sikringsbokføring. Valutakontrakter som ikke inngÃ¥r i sikring for vannkraftproduksjon vurderes til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Valutakursen frem i tid blir beregnet med grunnlag i rentekurven mellom angitte valutasorter med utgangspunkt pÃ¥ balansedagen.

Rentebytteavtaler
Verdsettelse skjer gjennom bruk av verdsettelsesteknikker der forventede fremtidige kontantstrømmer diskonteres til nÃ¥verdier.  Rentebytteavtaler vurderes til virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og kostnader etter IFRS 9 – sikringsbokføring. Markedsverdien pÃ¥ rentebytteavtalene blir beregnet og rapportert av den banken avtalen er inngÃ¥tt med.

Metode for verdsettelse – finansielle eiendeler og forpliktelser som ikke innregnes til virkelig verdi
Balanseført verdi av kundefordringer, leverandørgjeld og kassekreditt er tilnærmet lik virkelig verdi på grunn av at disse instrumentene har kort forfallstid og inngås til ordinære betingelser.

Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer vurderes til virkelig verdi. Fordringer i annen valuta omregnes med valutakurs på rapporteringsdato.

Endringen i avsetning for tap er som følger:

Tap på kundefordringer er klassifisert som andre driftskostnader i resultatregnskapet.

Finansielle instrumenter og finansiell risiko

Konsernet benytter finansielle instrumenter som en del av en økonomisk sikringsstrategi. Sikringsstrategien skal bidra til stabilitet og forutsigbarhet i de årlige resultatene forutsatt at dette ikke gir en vesentlig reduksjon i nivået på den langsiktige avkastningen. Strategien skal bidra til at selskapet oppnår maksimale resultater innenfor aksepterte risikorammer.

Konsernets finansielle forpliktelser, utover derivater, består i hovedsak av banklån. Formålet med lånene er å skaffe kapital til investeringer som er nødvendig for konsernets virksomhet. Konsernets finansielle eiendeler, utover derivater, består i hovedsak av kontanter og aksjeinvesteringer. I tillegg har konsernet finansielle instrumenter i form av leverandørgjeld, kundefordringer o.l. som er direkte knyttet til virksomhetens daglige drift. I regnskapet vurderes lån til amortisert kost, mens rentebytteavtalene vurderes til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. Formålet med rentebytteavtaler er å styre renterisikoen.

Innenfor energihandel benyttes finansielle kraft- og valutainstrumenter som en del av økonomisk sikringsstrategi. Det er definerte eksponeringsgrenser selskapene kan handle innenfor. Ved fastsettelse av eksponeringsgrenser er det tatt hensyn til varierende kraftpris, fysisk kraftproduksjon, skatterisiko og innmatingskostnader.

Konsernet har fra 2018 valgt sikringsbokføring etter IFRS 9 i IFRS rapporteringen for valuta- og kraftkontrakter tilhørende vannkraftproduksjon samt rentebytteavtaler. I regnskapet innregnes fysisk handel først ved levering, mens energi- og valutaderivater vurderes til virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og kostnader (OCI). For valuta- og kraftkontrakter tilhørende øvrig virksomhet resultatføres over resultatet. Betydelige volum knyttet til slike derivater vil medføre verdiendringer i balanse og regnskapsmessig resultat, uten at dette gjenspeiler de fullstendige økonomiske resultater. Konsernet har i tillegg en kraftportefølje hvor det kjøpes og selges kraftderivater med mål om å gi positiv avkastning. For slike porteføljer er eksponeringsgrensene svært begrenset.

Alle derivatkontrakter med positiv virkelig verdi er presentert som eiendel i balansen, mens alle derivatkontrakter med negativ virkelig verdi er presentert som gjeld i balansen. Motregning er ikke foretatt.

Rutiner for risikostyring er vedtatt av styret. Ansvaret for oppfølging iht risikorammer er tillagt den enkelte avdeling. Økonomiavdeling foretar på selvstendig basis egne kontroller opp mot risikorammen. De viktigste finansielle risiki konsernet er utsatt for er knyttet til kredittrisiko, likviditetsrisiko, og markedsrisiko. Konsernets ledelse har en løpende vurdering av disse risikene og fastsetter retningslinjer for hvordan disse skal håndteres.

Selskapet foretar øremerking og dokumentasjon av sikringsforholdet og selskapets risikohåndteringsmål- og strategi, med identifikasjon av sikringsinstrument og sikringsobjekt, arten av risiko som sikres, og hvordan sikringsforholdet oppfyller kravene til sikringseffektivitet.

(i) Kredittrisiko
Kredittrisiko er risikoen for at det vil oppstå et tap som følge av at motparten ikke oppfyller sine forpliktelser. Konsernet er hovedsakelig eksponert for kredittrisiko knyttet til kundefordringer og andre kortsiktige fordringer. Konsernet reduserer sin eksponering av kredittrisiko ved at alle vesentlige motparter som får kreditt hos konsernet skal godkjennes og underlegges en vurdering av kredittverdighet. SKS har gode oppfølgingsrutiner for at utestående fordringer innbetales i henhold til avtale. Ved manglende oppgjør av sluttbruker blir kontrakten hevet. Konsernet har ingen vesentlig kredittrisiko knyttet til en enkelt motpart eller flere motparter som kan sees på som en gruppe pga likheter i kredittrisikoen. Konsernet har retningslinjer for å påse at salg kun foretas til kunder som ikke har hatt vesentlige problemer med betaling tidligere og at utestående beløp ikke overstiger fastsatte kredittrammer. Maksimal risikoeksponering er representert ved balanseført verdi av de finansielle eiendelene, inkludert derivater, i balansen:

(ii) Likviditetsrisiko
Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke vil være i stand til å betjene sine finansielle forpliktelser etterhvert som de forfaller. Konsernets strategi for å håndtere likviditetsrisiko er å ha tilstrekkelig med likvider til enhver tid for å kunne innfri sine finansielle forpliktelser ved forfall, både under normale og ekstraordinære omstendigheter. Overskuddslikviditet er for det meste plassert i bank. Selskapet har en likviditetsrisiko ved at løpetiden på finansielle forpliktelser ikke samsvarer med den kontantstrøm som eiendelene genererer, samt ved variasjon i sikkerhetskrav knyttet til finansielle kontrakter notert på Nasdaq OMX. Selskapet har god tilgang til kredittmarkedet. Bankmarkedet benyttes for å finansiere løpene lånebehov og inngåelse av trekkfasiliteter for å understøtte kortsiktig finansiering. Ved større markedsbevegelser hvor kraftkontrakter clearet hos Nasdaq OMX får negativ markedsverdi vil likviditetsbehovet øke som følge av at økt sikkerhetsstillelse må dekkes ved bruk av penger.

Morselskapet har avtale med bank om flervaltua konsernkontosystem med tilhørende kassakredittramme på 150 MNOK. Konsernet har ikke benyttet trekk på konsernkontokreditten i løpet av regnskapsåret.

Likviditetsrisiko følges opp regelmessig og ansvaret for å sørge for tilstrekkelig likviditet innenfor rammene i finansstrategien ligger hos konsernets økonomifunksjon.

Følgende tabell viser en oversikt over forfallsstrukturen for konsernets finansielle forpliktelser, basert på udiskonterte kontraktuelle betalinger. Ved tilfeller der motparten kan kreve tidligere innløsning, er beløpet gjengitt i den tidligste perioden betalingen kan kreves fra motpart. Dersom forpliktelser kan kreves innløst på forespørsel er disse inkludert i første kolonne (under 1 år):

(iii) Markedsrisiko
Konsernets finansielle instrumenter er eksponert for markedsrisiko i form av renterisiko, valutarisiko, risiko knyttet til endring av kraftpriser samt verdiendringer på foretakets investeringer. Risikostyringen i konsernet fokuserer på porteføljer av kontakter og ikke spesifikt på kontrakter som faller inn under virksomhetsområdet til IAS 39.

For både sikrings- og tradingformål er det etablert interne retningslinjer for grad av eksponering. Rammene for handel med både finansielle og fysiske kontrakter overvåkes systematisk og rapporteres ukentlig.

Renterisiko
Konsernet er eksponert for renterisiko gjennom sine langsiktige finansieringsaktiviteter samt renteeksponering knyttet til skjermingsrenten i grunnrentesammenheng. Rentebærende gjeld har flytende rentebetingelser som innebærer at konsernet er påvirket av endringer i rentenivået. Formålet med konsernets styring av renterisiko er å redusere rentekostnadene og på samme tid holde volatiliteten på fremtidige rentebetalinger innenfor akseptable rammer.

RisikohÃ¥ndteringsmÃ¥let for rentebytteavtaler er Ã¥ bytte en flytende rente til fast rente. LÃ¥n og rentebytteavtale er knyttet opp mot 3 mÃ¥neders Nibor. Ved inngÃ¥else av rentebytteavtale skjer det en øremerking og dokumentasjon, som omfatter identifisering av sikringsinstrumentet og hvordan sikringsforholdet oppfyller kravene til sikringseffektivitet. Med bakgrunn i at rentebytteavtalens og lÃ¥neavtalens sentrale vilkÃ¥r ligger tett opp mot hverandre fastslÃ¥r selskapet pÃ¥ grunnlag av en kvalitativ vurdering at sikringsinstrumentet og sikringsobjektet har verdier som beveger seg i motsatt retning pÃ¥ grunn av den samme risikoen, og at det derfor er et økonomisk forhold mellom sikringsobjektet og sikringsinstrumentet. I IFRS rapporteringen er den effektive delen av verdiendringen pÃ¥ rentesikringen ført over OCI til den separate komponenten av egenkapitalen etter IFRS 9 – sikringsbokføring. Rentebytteavtalens nominell markedsverdi som er ført etter sikringsbokføring pr 31.12.2018 er -41,7 mnok.

Sikringsineffektiviteten som kan påvirke sikringsforholdet for rentesikringer er ulik startpunkt på rentefastsettelse av 3 måneders Nibor for lånene og rentefastsettelse for rentesikringer. Historien viser at endringene av 3 måneders Nibor er svært lav i løpet av ett kvartal. Selskapet anser at det ikke foreligger sikringsineffektivitet mellom rentesikring og underliggende låneavtaler.

Konsernets strategi for rentebinding tilsier at andel fastrente øker med økt netto gjeldsgrad. Selskapet skal i dag ha minimum 30% andel fast rente. Konsernet benytter ulike derivater for å justere den effektive renteeksponering. Konsernet har rentederivater som strekker seg utover tilsvarende løpetid for gjeldsporteføljen. Ved forfall vil gjelden reforhandles og videreført. Hensyntatt rentederivater har konsernet pr 31.12.2018 61,2 % av langsiktig gjeld til fast rente. Konsernet har rentebytteavtaler pålydende 1 702 MNOK pr 31.12.2018, der konsernet mottar en variabel NIBOR rente og betaler en fast rente på i gjennomsnitt 2,5 %.

Tabell under viser konsernets sensitivitet for potensielle endringer i rentenivået. Beregningen hensyntar alle rentebærende instrumenter og tilhørende rentederivater som eksisterte på balansedagen.

Valutarisiko
Risikohåndteringsstrategien for valutasikring er beskrevet i et overordnet Risk Policy dokument. Konsernet er eksponert for valutasvingninger knyttet til verdien av norske kroner mot euro for kraftkontrakter som cleares på Nasdaq OMX. Elsertifikater notert i svenske kroner samt kjøp av maskiner og utstyr notert i annen valuta i forbindelse med nybygging og rehabilitering av eksisterende kraftverk bidrar til valutarisiko. Konsernet inngår terminkontrakter for å redusere valutarisikoen i kontantstrømmer nominelt i utenlandsk valuta.

Finansielle kraftkontrakter som inngår i tradingportefølje blir ikke valutasikret. Kraftkontrakter i annen valuta enn NOK i øvrige kraftporteføljer blir valutasikret for å redusere risiko i valutasvingninger.

Selskapet inngår ikke valutakontrakter uten at det foreligger underliggende avtaler notert i aktuell valuta. Valutahandel er regulert av internt risikodokument som definerer strategier og rammer. Valutaposisjoner rapporteres løpende.  I henhold til risikostrategien kan kontrakter i utenlands valuta som har kortere enn 4 måneder til levering være usikret.

Risikohåndteringsmålet for valutaavtaler sikre inngåtte kontrakter i utenlands valuta til norske kroner. Ved inngåelse av valutakontrakter skjer det en øremerking og dokumentasjon, som omfatter identifisering av sikringsinstrumentet og hvordan sikringsforholdet oppfyller kravene til sikringseffektivitet. Med bakgrunn i at valutakontrakten og underliggende avtale om oppgjør i utenlands valuta ligger tett opp mot hverandre fastslår selskapet på grunnlag av en kvalitativ vurdering at sikringsinstrumentet og sikringsobjektet har verdier som beveger seg i motsatt retning på grunn av den samme risikoen, og at det derfor er et økonomisk forhold mellom sikringsobjektet og sikringsinstrumentet. Det er sammenfall mellom valuta, beløp, tidsforløp for sikring samt eksponering. Sikringsgraden for valutakontrakter inngått i utenlands valuta er over 90%. Valutaderivater tilhørende sikringsportefølje vannkraft bokføres etter IFRS 9 sikringsbokføring og vurderes til virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og kostnader. Valutaavtalens nominell markedsverdi for kontrakter som er ført etter sikringsbokføring pr 31.12.2018 er -55,9 mnok. Valutaderivater tilhørende øvrige porteføljer vurderes til virkelig verdi med verdiendring over resultatet og utgjør pr 31.12.2018 -4,0 mnok

Kilden til sikringsineffektivitet som kan forventes å påvirke sikringsforholdet er tidspunktet på tilbakekjøp av valuta til oppdekning av valutakontraktene. Selskapet mottar norske kroner på spotsalget av vannkraft til Nord Pool Spot. Dette medfører at selskapet må kjøpe euro med termindato tilsvarende oppgjørsdato og nominelt valutabeløp som underliggende valutakontrakt. Selskapet beregner og handler daglig/ukentlig valutaterminer som tilfredsstiller oppgjøret på underliggende valutakontrakt.

Tabellen under viser konsernets følsomhet for valutaderivater ved potensielle endringer i kronekursen mot euro og sek basert på eksponering per årsskrift, med alle andre forhold holdt konstant. Følsomheten gjelder både kontrakter ført etter sikringsbokføring med verdiendring over OCI og verdiendring over resultat.

Prisrisiko på kraft
Selskapet har prisrisiko på kraft ved endringer i kraftpris hos Nasdaq OMX og spotpris på system og område hos Nord Pool Spot. For å dempe denne prisrisikoen har styret vedtatt en strategi hvor det inngås finansielle kraftkontrakter. De finansielle kraftkontraktene defineres i egne kraftporteføljer. Selskapet har valgt å benytte sluttkursen på kraftbørsen Nasdaq pr 28.12.2018 (korrigert til 31.12.2018) som grunnlag i verdivurdering av urealiserte verdier på kraftporteføjene.

Sikringsportefølje vannkraft

Selskapet er eksponert for risiko knyttet til utviklingen i elkraftprisen da konsernets fremtidige inntekter fra kraftproduksjon i betydelig grad påvirkes av kraftprisen på elkraft. Selskapet benytter vedtatte sikringsstrategier for å sikre stabilitet og forutsigbarhet i sine inntekter fra vannkraftproduksjonen. Selskapet optimaliserer sin vannkraftproduksjon ut fra en vurdering av tilgjengelig vann mot faktisk og forventet fremtidig spottpris. Dette gjøres uavhengig av inngåtte kontrakter. Produksjonsporteføljen er eksponert for volumrisiko grunnet varierende tilsig av vann. Selskapet har stor magasinkapasitet og kan spare vann til å produsere elektrisk kraft når prisen på kraft forventes å gi størst nytte. Fysiske og finansielle kontrakter benyttes for å sikre priser ved fremtidig salg for en andel av den underliggende produksjonen. Sikringsgraden av forventet fysisk produksjon er maksimert til 50% som følge av grunnrentebeskatning. Selskapet benytter sikringsbokføring i IFRS rapporteringen for inngåtte kraftderivater for sikringsformål vannkraft og vurderes til virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og kostnader. Selskapets risikohåndteringsstrategi er beskrevet i et overordnet Risk Policy dokument. Risikohåndteringsmålet for inngåelse av et kraftkontrakt er å sikre prisen på den fysiske kraftproduksjonen som selges til spottpris pr time til en fast pris pr MWh.

Som følge av at fysisk produksjon prises til områdepris, mens sikringsinstrumentet er sikret til systempris kan det være ineffektivitet mellom prisfølsomheten til sikringsinstrumentet og underliggende sikringsobjekt.

Måling av ineffektivitet viser forskjellen mellom prisfølsomheten til sikringsinstrumentet og underliggende sikringsobjekt (fysisk kraftproduksjon). Hvis det blir stor forskjell mellom sikret pris og områdepris kan det være ineffektivitet. Er det liten forskjell kan man med stor sikkerhet si at det ikke foreligger ineffektivitet mellom sikringsinstruments sikret risiko og sikringsobjektet. Måling av ineffektivitet av sikringskontrakter gir et resultat på NOK 588 489,- pr 31.12.2018. Med bakgrunn i beregningen kan vi med stor sikkerhet si at det ikke foreligger ineffektivitet på pris mellom sikringsinstrumentet og sikringsobjektet. Selskapet inngår områdesikringer for å avdempe denne risiko.

Selskapet har inngått langsiktig industrikraftkontrakt bilateralt inngått i euro. Denne type kontrakter behandles etter eget bruk unntaket, kraften blir først inntektsført ved levering. Selskapet skiller ut innebygde valutaderivater i kraftkontrakter som er inngått i med kunder som har norske kroner som funksjonell valuta. Disse innebygde valutaderivatene blir regnskapsført som selvstendige derivater etter reglene i IFRS.

Kraftkontraktenes nominell markedsverdi for kontrakter som er ført etter sikringsbokføring pr 31.12.2018 er -160,6 mnok.

Forvaltningsportefølje eksterne kunder
Selskapet tilbyr forvaltning av kraftrettigheter for eksterne kunder. Selskapet inngår kjøp og salg av energiderivater på Nasdaq OMX, valutasikring hos banker og elsertifikat sikringer på vegne av kunden. Disse posisjonene er målt symmetrisk. Dette innebærer at selskapet regnskapsfører tilvarende finansielle kontrakter, men med motsatt eksponering av posisjonene mot de kundene som er omfattet av forvaltningsavtalene. Denne symmetriske behandlingen medfører at selskapet i begrenset grad har noen resultateffekt av disse finansielle posisjonene, men totalkapitalen øker som følge av høyere brutto verdier på derivatene i balansen. Markedsverdien for finansielle kraftderivater i forvaltningsporteføljen vurderes til virkelig verdi med verdiendring over resultatet og verdien pr 31.12.2018 er 0,2 MNOK

Handels- og Tradingportefølje
Selskapet har ulike porteføljer for trading som forvaltes uavhengig av selskapets forventede kraftproduksjon og sluttbrukeromsetning. Handelsporteføljen benyttes til kjøp og salg av kraftrettigheter fra energiselskaper, kommuner og fylkeskommuner. Målsetningen for tradingporteføljen er å avlaste sikringsporteføljene for risiko som ikke kan avdekkes i markedet på handelstidspunktet samt å ta egne posisjoner. Tradingporteføljen innehar også posisjoner i markedet på kjøp og salg av kraftderivater med tanke på å oppnå gevinster. Porteføljene er underlagt strenge rutiner og krav i forhold til maksimalt åpne posisjoner og rapporteringskrav. Markedsverdien for finansielle kraftderivater i handels- og tradingporteføljen vurderes til virkelig verdi med verdiendring over resultatet og utgjør pr 31.12.2018: 53,2 MNOK.

Risiko for endret verdi på finansielle investeringer
Aksjeinvesteringer utover datterselskaper og tilknyttede selskap verdivurderes til virkelig verdi. Verdivurdering av finansielle eiendeler for selskaper som er børsnotert er gjort med bakgrunn i en siste transaksjonskurs på verdsettelsestidspunktet. Siste transaksjonskurs er vurdert som beste estimat på virkelig verdi pr 31. desember. Verdsettelse for selskaper som ikke er børsnotert, men der det foreligger omsetning av aksjer til priser som er allment kjent benyttes denne. Verdivurdering for selskaper hvor det ikke foreligger kjente transaksjonskurser blir verdivurdert basert på egen verdsettelsesmodell. Markedsverdien av finansielle investeringer utgjør ca 3 % av totalbalansen.

Selskapet har i begrenset grad finansielle kapitalplasseringer.

Førstegangsanvendelse av IFRS 9
Tabellen nedenfor viser de balanseførte verdiene på grunnlag av målingskategorier iht IAS 39 og endringer i balanseførte verdier iht IFRS 9. Tabellen viser også gevinst eller tap i virkelig verdi som ville ha blitt innregnet i resultatet eller i andre inntekter og kostnader i løpet av rapporteringsperioden dersom de finansielle eiendelene eller forpliktelsene ikke var blitt omklassifisert.

Kapitalstruktur og egenkapital
Hovedformålet for konsernets styring av kapitalstrukturen er å sikre at konsernet opprettholder en god kreditrating, og dermed rimelige lånebetingelser hos långivere som står i et rimelig forhold til den virksomhet som drives. Gjennom å sørge for gode forholdstall knyttet til egenkapital og gjeld vil konsernet støtte den virksomhet som drives, og dermed maksimere verdien av konsernets aksjer. Konsernet styrer sin kapitalstruktur og gjør nødvendige endringer i den, basert på en løpende vurdering av de økonomiske forhold virksomheten drives under, herunder oppfyllelse av lånebetingelser (se note 26) og de utsikter man ser på kort og mellomlang sikt. Det legges til grunn et langsiktig industrielt perspektiv for utviklingen av konsernet.

Finansielle eiendeler og forpliktelser

Innregning og måling
Finansielle instrumenter er ved førstegangs innregning klassifisert i ulike kategorier avhengig av egenskaper ved instrumentet og foretakets intensjon knyttet til anskaffelsen. De kategorier som er benyttet er nærmere beskrevet nedenfor.

Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er finansielle eiendeler holdt for handelsformål. En finansiell eiendel klassifiseres i denne kategorien dersom den primært er anskaffet med henblikk på å gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger.

Finansielle eiendeler som føres til virkelig verdi over resultatet, regnskapsføres ved anskaffelsen til virkelig verdi, og transaksjonskostnader resultatføres.  Verdiendringer resultatføres løpende.

Finansielle instrumenter til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader (OCI)
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over andre inntekter og kostander er finansielle eiendeler holdt for sikringsformål. En finansiell eiendel klassifiseres i denne kategorien dersom den primært er anskaffet med henblikk på å sikre underliggende kraftproduksjon og renterisiko på lån.

Finansielle eiendeler som føres til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader, regnskapsføres ved anskaffelsen til virkelig verdi, og transaksjonskostnader resultatføres.  Verdiendringer resultatføres løpende.

Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg
Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er ikke-derivate finansielle eiendeler som foretaket har valgt å plassere i denne kategorien, eller som ikke er klassifisert i noen annen kategori. Eiendelene klassifiseres som anleggsmidler så sant ikke investeringen forfaller eller ledelsen har til hensikt å selge investeringen innen 12 måneder fra balansedagen.

Investeringer i denne kategorien balanseføres første gang til virkelig verdi med tillegg av transaksjons-kostnader. Verdiendringer innregnes i oppstilling av totalresultat (utvidet resultat). Utbytte på aksjer klassifisert som tilgjengelige for salg regnskapsføres over resultatet som finansinntekter når konsernets rett til utbytte er fastslått.

Konsernet vurderer hver balansedag om det finnes objektive indikasjoner på at de finansiell eiendelene har falt i verdi. Tap ved verdifall innregnes bare dersom det er objektive indikasjoner på verdifall som et resultat av en eller flere hendelser som har inntruffet og om dette påvirker fremtidige estimerte kontantstrømmer på en måte som kan måles pålitelig. For egenkapitalinstrumenter klassifisert som tilgjengelig for salg, vil en vesentlig eller langvarig reduksjon i virkelig verdi av instrumentet under anskaffelseskost være en  indikasjon på at eiendelen er utsatt for verdifall. Dersom det foreligger et verdifall, og verdireduksjonen tidligere har vært ført mot utvidet resultat, vil det kumulative tapet som er innregnet i utvidet resultat omklassifiseres til resultatregnskapet. Beløpet måles som differansen mellom anskaffelseskost og dagens virkelige verdi, med fradrag for tap ved verdifall som tidligere er resultatført.  Reversering av tap ved verdifall innregnet i resultatregnskapet for en investering i et egenkapitalinstrument, resultatføres ikke, men innregnes i utvidet resultat.

Når verdipapirer klassifisert som tilgjengelig for salg selges eller nedskrives, føres samlet verdiregulering som er regnskapsført i utvidet resultat over resultatet under finansposter.

Utlån og fordringer
Fordringer regnskapsføres til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode.  For kundefordringer og andre fordringer med kort løpetid vil diskonteringseffekten normalt være uvesentlig, og disse regnskapsføres til kost fratrukket eventuell avsetning til tap for verdifall.  Tap ved verdifall innregnes bare dersom det er objektive indikasjoner på verdifall som et resultat av en eller flere hendelser som har inntruffet og om dette påvirker fremtidige estimerte kontantstrømmer på en måte som kan måles pålitelig. Størrelsen på tapet måles til differansen mellom eiendelens balanseførte verdi og nåverdien av de estimerte fremtidige kontantstrømmer.

Finansielle forpliktelser til amortisert kost
Finansielle forpliktelser til amortisert kost innregnes initielt til virkelig verdi fratrukket transaksjonskostnader.  I etterfølgende perioder måles forpliktelsene til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode. Effektiv rente på rentebærende instrumenter resultatføres under finansposter.

Fraregning
Investeringer fjernes fra balansen når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra investeringen opphører, eller når disse rettighetene er blitt overført, og konsernet i hovedsak har overført all risiko og hele gevinstpotensialet ved eierskapet.

Virkelig verdi hierarki
Under følger en oversikt over instrumenter som måles til virkelig verdi i balansen gruppert etter observerbarhet av viktig informasjon som benyttes ved verdsettelsen. Virkelig verdi hierarkiet har følgende nivåer:

• NivÃ¥1: input er noterte priser (ujusterte) i aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser.
• NivÃ¥ 2: input er annet enn noterte priser inkludert i NivÃ¥ 1 som er observerbare for eiendelen eller forpliktelsen, enten direkte (dvs. som priser) eller indirekte (dvs. utledet fra priser)
• NivÃ¥ 3: input for eiendelen eller forpliktelsen som ikke basert pÃ¥ observerbare markedsdata (ikke-observerbar input)

Metode for verdsettelse Рeiendeler m̴lt til virkelig verdi

Aksjer
Aksjer som er børsnotert og som handles i et aktiv marked, er verdsatt til børskurs. Ikke-børsnoterte aksjer hvor det foreligger omsetning av aksjer til priser som er allment kjent, er verdsatt med utgangspunkt i siste transaksjonskurs før balansedagen.

For selskaper hvor det ikke foreligger kjente transaksjonskurser er virkelig verdi estimert basert på en diskontert kontantstrømsmodell.

Følgende forutsetninger er lagt til grunn ved diskontering av fremtidige kontantstrømmer:

Kontantstrømvekst i etterfølgende perioder            2 %

Avkastningskrav benyttet er satt ulikt mellom næringer     6% – 15%

Verdsettelsen påvirkes av endringer i den skjønnsmessige vurderingen som gjøres. Endringer i forventet kontantstrøm og forventet vekst kan påvirke verdsettelsen av de unoterte aksjene.

Aksjeinvesteringer bestod per 31.12.2018 av:

Kraftkontrakter
Kraftkontrakter inngÃ¥tt i sikringsøyemed for vannkraftproduksjon er vurdert til virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og kostnader etter IFRS 9 – sikringsbokføring. Kraftkontrakter som ikke inngÃ¥r i sikring for vannkraftproduksjon blir vurdert til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Kraftkontrakter som er handelbare pÃ¥ Nasdaq OMX blir verdsatt til sluttkurs pÃ¥ Nasdaq OMX. Kraftkontrakter som har forfall utover handelbare produkter pÃ¥ Nasdaq OMX blir verdsatt til en beregnet markedspris basert pÃ¥ rentekurve og prisbane frem i tid pÃ¥ balansedagen. Dersom kraftprisen endres med 10% opp eller ned og alle andre variabler var konstante, ville dette føre til følgende endringer i resultatet for finansielle kraftkontrakter i henhold til tabellen under.

Valutakontrakter
Valutakontrakter inngÃ¥tt i sikringsøyemed for vannkraftproduksjon er vurdert til virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og kostnader etter IFRS 9 – sikringsbokføring. Valutakontrakter som ikke inngÃ¥r i sikring for vannkraftproduksjon vurderes til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Valutakursen frem i tid blir beregnet med grunnlag i rentekurven mellom angitte valutasorter med utgangspunkt pÃ¥ balansedagen.

Rentebytteavtaler
Verdsettelse skjer gjennom bruk av verdsettelsesteknikker der forventede fremtidige kontantstrømmer diskonteres til nÃ¥verdier.  Rentebytteavtaler vurderes til virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og kostnader etter IFRS 9 – sikringsbokføring. Markedsverdien pÃ¥ rentebytteavtalene blir beregnet og rapportert av den banken avtalen er inngÃ¥tt med.

Metode for verdsettelse – finansielle eiendeler og forpliktelser som ikke innregnes til virkelig verdi
Balanseført verdi av kundefordringer, leverandørgjeld og kassekreditt er tilnærmet lik virkelig verdi på grunn av at disse instrumentene har kort forfallstid og inngås til ordinære betingelser.

Kontanter inkluderer kontanter i kasse og bankbeholdning. Kontantekvivalenter er kortsiktig likvide investeringer som omgående kan konverteres til kontanter med et kjent beløp, og med maksimal løpetid på 3 måneder. Midler som opprinnelig er bundet i mer enn 3 måneder inngår ikke i kontanter og kontantekvivalenter.

Kassekredittgjeld er presentert som kortsiktig gjeld.

Det er inngått en avtale med banken om konsernkontosystem for selskapene Salten Kraftsamband AS, SKS Produksjon AS og SKS Handel AS. Selskapene er solidarisk ansvarlig overfor banken for kassekreditten.

Konsernet har en ubenyttet konsernkreditt på 150 MNOK pr. 31.12.2018 (2017: 150 MNOK).
Det er foreligger ingen restriksjoner på bruken av disse midlene.

Det har ikke vært noen endringer i aksjekapitalen i 2018. Alle aksjene har lik stemmerett og lik rett på utbytte. Foretaket eier ingen egne aksjer. Foretaket har ikke utstedt tegningsrettigheter eller andre rettigheter som medfører at det kan bli utstedt nye aksjer.

Det har ikke vært noen endringer i aksjekapitalen i 2018. Alle aksjene har lik stemmerett og lik rett på utbytte. Foretaket eier ingen egne aksjer. Foretaket har ikke utstedt tegningsrettigheter eller andre rettigheter som medfører at det kan bli utstedt nye aksjer.

Regnskapsprinsipper knyttet til langsiktig gjeld:
Langsiktig rentebærende gjeld innregnes til virkelig verdi ved førstegangsinnregning. I etterfølgende perioder måles langsiktig gjeld til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode. Ved beregning av amortisert kost hensyntas lånekostnader og gebyrer knyttet til opptak av gjelden og inngår i beregningen av den effektive renten. Rentekostnader, inklusive amortisering av lånekostnader og gebyrer, er inkludert i finanskostnader i resultatoppstillingen.

Langsiktig gjeld inkluderer gjeld som forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. Første års avdrag på langsiktig  gjeld er presenter som kortsiktig gjeld.

Konsernet har 1 702 MNOK i fremtidige rentebytteavtaler for å sikre fastrente på lånene. Rentebytteavtaler har løpetid inntil 2028, mens en stor andel av gjelden har forfall om 5 år. Selskapet har valgt å benytte sikringsbokføring. Endring i markedsverdien på renteswapper føres over andre inntekter og kostnader. Konsernet vil innen hovedforfall på lånene inngå refinansiering og forlengelse av låneporteføljen. Konsernet vurderer kontinuerlig hvilken finansieringsform som er mest fordelaktig for selskapet. Selskapet har inngått avtale om refinansiering av gjeldsporteføljen desember 2018 hvor lånene er forlenget og margin er redusert. Salten Kraftsamband AS og SKS Produksjon AS har en ubenyttet trekkfasilitet på 60 MNOK med løpetid ut 2023.

Banklån
Av låneporteføljen har ett av lånene årlig avdrag på totalt 0,5 MNOK. Øvrige banklån har ikke avdrag før forfallstidspunktet.

Konsernet er underlagt lånebetingelser i låneavtalen som knytter seg til minimum egenkapital på 30 % basert på IFRS. Kravet måles hvert halvår basert på konsernregnskapet. Før måling av minimum egenkapital iht IFRS nettes finansielle derivater. EBITDA/Netto finanskostnad forutsetters >2,0. Dette måltallet måles halvårlig basert på siste 12 måneder. Det er også knyttet krav til minimum 2/3 offentlig eierskap. Vilkårene er oppfylt og forventes å være oppfylt de neste 12 måneder.

Sikkerhet
Aksjene i SKS Produksjon AS er pantsatt som sikkerhet for langsiktig gjeld ovenfor DNB ASA. Rødøy-Lurøy Fiber AS har pantsatt eiendeler som sikkerhet for langsiktig gjeld på 11,2 MNOK pr 31.12.2018.

En avsetning regnskapsføres når konsernet har en forpliktelse (rettslig eller selvpålagt) som følge av en tidligere hendelse, det er sannsynlig (mer sannsynlig enn ikke) at det vil skje et økonomisk oppgjør som følge av denne forpliktelsen og beløpets størrelse kan måles pålitelig. Hvis effekten er betydelig, beregnes avsetningen ved å neddiskontere  forventede fremtidige kontantstrømmer med en diskonteringsrente før skatt som reflekterer markedets prissetting  av tidsverdien av penger og, hvis relevant, risikoer spesifikt knyttet til forpliktelsen.

Falleie
For de kraftverk hvor foretaket ikke eier fallrettighetene, betaler foretaket en årlig falleie.  Tidsbegrensede falleieavtaler anses som operasjonelle leieavtaler, og den årlige falleien kostnadsføres når den påløper. Inngåelse av evigvarende falleieavtaler med pengevederlag anses som en finansiell forpliktelse. Foretaket har en evigvarende falleieavtale hvor falleien betales gjennom (fysisk) levering av kraft, og det er innregnet en avsetning  for nåverdien av kostnader knyttet til fremtidig levering av denne kraften (selvkost). Det er avsatt en forpliktelse for falleie på 32,8 MNOK.

Konsesjonskraft
Det blir årlig levert konsesjonskraft til kommuner til priser fastsatt av Stortinget. Konsesjonskraftprisen inntektsføres når konsesjonskraften leveres. Konsesjonskraftforpliktelsen er ansett å være en legal forpliktelse  og ettersom konsesjonskraftprisen som betales overstiger selvkost, er det ikke innregnet en avsetning for fremtidige konsesjonskraftsleveranser. Konsernet har en konsesjonskraftforpliktelse på ca 161 GWh pr år.

Kvotekraft
Ved flere av selskapets kraftverk har selskapet en forpliktelse til å levere en andel av produksjonen eller en fast mengde kraft til selvkostpris. Avtalene har fysisk levering og er vurdert til ikke å være finansielle kontrakter. Da det betales selvkost for kraften, foreligger det heller ingen tapskontrakt, og det er ikke innregnet en forpliktelse knyttet til kvotekraftavtalene. Kvotekraftforpliktelsen var på 184 GWh i 2018. Denne forpliktelsen vil variere noe over tid som følge av at deler av leveranser er knyttet til en prosentvis andel av produksjonen.

Industrikraftavtale
I produksjonsvirksomheten er det inngått avtale om leveranse til industriformål. Gjennværende leveringsforpliktelse er 1 000 GWh over 5 år.

Konsernet har pensjonsordningen som oppfyller kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon. Ansatte før 1. januar 2009 har kollektive offentlige ordninger i KLP. Ordningen gir rett til en samlet årlig pensjon fra folketrygden og pensjonsordningen på 66 % av sluttlønn ved full opptjening på 30 år. De offentlige ordningen er gjenstand for levealdersjustering som innebærer at årlige ytelser reduseres dersom forventet levetid øker. 40 % av de ansatte har en offentlig pensjonsordning. Alle som er ansatt etter 1. januar 2009 har innskuddsordning, ordningen tilfredsstiller lov om forerakspensjon. I begynnelsen av 2016 fikk ansatte som var i den offentlige ordningen mulighet til å bytte til innskuddsordning. Årlige pensjonsytelser avhenger av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsen fra folketrygden. 60 % av de ansatte er nå
i innskuddsordningen.

Foretaket er også med i AFP-ordningen. Se note 11 for nærmere beskrivelse.

Pensjonsforpliktelsen (brutto) vurderes til nåverdien av de fremtidige pensjonsytelser som regnskapsmessig anses opptjent på balansedagen. Pensjonsmidler vurderes til virkelig verdi. Periodens pensjonsopptjening (service cost) og netto rentekostnad (-inntekt) resultatføres løpende, og presenteres under lønns- og personalkostnader. Netto rentekostnad beregnes ved å anvende diskonteringsrenten for forpliktelsen på begynnelsen av perioden på netto forpliktelsen. Netto rentekostnad består derfor av rente på forpliktelsen og avkastning på midlene. Forskjellen mellom faktisk avkastning på pensjonsmidlene og den resultatførte innregnes fortløpende mot andre inntekter og kostnader (OCI).

Aktuarielle gevinster og tap føres over andre inntekter og kostnader (OCI).
Aktuarielle gevinster og tap, blir ikke reklassifisert over resultatet.

Gevinster og tap på avkortning eller oppgjør av en ytelsesbasert pensjonsordning innregnes
i resultatet på det tidspunkt avkortningen eller oppgjøret inntreffer.

Aktuarmessige forutsetninger
Ved beregning av pensjonskostnad og netto pensjonsforpliktelse er en rekke forutsetninger lagt til grunn.  Grunnlaget for diskonteringsrenten er fastsatt basert på obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) i det norske markedet. OMF er obligasjoner med fortrinnsrett utstedt av kredittforetak eid av norske banker og er regulert i egen lov, og anses generelt for å være av høy kvalitet (lav markeds- og kredittrisko). Markedet for OMF er vurdert som tilstrekkelig dypt, likvid og viser pålitelig prising, og er således anvendt som grunnlag for
Ã¥ fastsette diskonteringsrenten.

Lønnsøkning, pensjonsregulering og G-regulering er basert på historiske observasjoner
for selskapet.

Den beregnede pensjonsforpliktelsen hensyntar at de offentlige ordningene er gjenstand for levealdersjustering for alle perioder som er presentert.

Sensitivitet i beregningen av pensjonsforpliktelsen ved endring i forutsetningene:

Skattekostnaden består av ordinær inntektsskatt, grunnrenteskatt, naturressursskatt og endring av utsatt skatt/utsatt skattefordel. Aktuell skattesats for 2018 er 23 % inntektsskatt og 35,7 % grunnrenteskatt.

Vannkraftproduksjonen er belastet med grunnrenteskatt. Grunnrenteskatten er overskuddsavhengig og beregnes på det enkelte kraftverk. Skattesatsen er 35,7 % av netto grunnrenteinntekt. Inntekten beregnes ut fra bruttoinntekt fastsatt etter produsert mengde og pris pr.time med fradrag for driftskostnader, skattemessige avskrivinger og friinntekt. Friinntekten fastsettes årlig på grunnlag av gjennomsnittlig skattemessig verdi av driftsmidler knyttet til kraftverket multiplisert med en normrente. For 2018 er normrenten 0,7 %.
Negativ grunnrenteinntekt kan motregnes positiv grunnrenteinntekt i andre kraftverk. Negativ grunnrenteinntekt opparbeidet før 2007 kan ikke motregnes andre verk, men kun nyttes på kraftverket der den er opparbeidet.

Naturressursskatt er en skatt som beregnes på grunnlag av det enkelte kraftverks gjennomsnittlige produksjon de siste syv år. Skattesaten er 1,3 øre pr kWh og fordeles mellom kommuner og fylkeskommunen. Naturressursskatten motregnes i utlignet inntektskatt. Dersom naturressursskatten overstiger inntektskatten balanseføres den som renteførende fordring og motregnes senere år.

Inntektsskatt består av alminnelig skatt og endring i utsatt skatt. Forpliktelser og eiendeler ved utsatt skatt er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld med unntak av:

• førstegangsinnregning av goodwill
• førstegangsinnregning av en eiendel eller forpliktelse i en transaksjon som ikke er en virksomhetssammenslutning, og som pÃ¥ transaksjonstidspunktet verken pÃ¥virker regnskapsmessig overskudd eller skattepliktig inntekt
• midlertidige forskjeller relatert til tilbakeholdte resultater i datterselskaper

En eiendel ved utsatt skatt er regnskapsført når det er sannsynlig at selskapet vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd i senere perioder til å nyttiggjøre skattefordelen. Selskapene regnskapsfører tidligere ikke regnskapsført eiendel ved utsatt skatt i den grad det har blitt sannsynlig at selskapet kan benytte seg av den utsatte skattefordelen. Likeledes vil selskapet redusere eiendel ved utsatt skatt i den grad selskapet ikke lenger anser det som sannsynlig at det kan nyttiggjøre seg av den utsatte skattefordelen.

Forpliktelser og eiendeler ved utsatt skatt er målt basert på forventet fremtidig skattesats til de selskapene i konsernet hvor det har oppstått midlertidige forskjeller. For eiendeler og forpliktelser innenfor grunnrenteskattregimet hensyntas forpliktelser og eiendeler ved utsatt skatt både alminnelig inntektsskatt og grunnrenteskatt.

Periodeskatt og eiendeler eller forpliktelser ved utsatt skatt er regnskapsført direkte mot egenkapitalen i den grad skattepostene relaterer seg til egenkapitaltransaksjoner.

Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld regnskapsføres til amortisert kost. Gjeld i utenlandsk valuta omregnes til kurs på rapporteringstidspunktet.

Leverandørgjeld er ikke rentebærende.
Påløpte renter betales hvert kvartal.

Skattekostnaden består av ordinær inntektsskatt, grunnrenteskatt, naturressursskatt og endring av utsatt skatt/utsatt skattefordel. Aktuell skattesats for 2018 er 23 % inntektsskatt og 35,7 % grunnrenteskatt.

Vannkraftproduksjonen er belastet med grunnrenteskatt. Grunnrenteskatten er overskuddsavhengig og beregnes på det enkelte kraftverk. Skattesatsen er 35,7 % av netto grunnrenteinntekt. Inntekten beregnes ut fra bruttoinntekt fastsatt etter produsert mengde og pris pr.time med fradrag for driftskostnader, skattemessige avskrivinger og friinntekt. Friinntekten fastsettes årlig på grunnlag av gjennomsnittlig skattemessig verdi av driftsmidler knyttet til kraftverket multiplisert med en normrente. For 2018 er normrenten 0,7 %.
Negativ grunnrenteinntekt kan motregnes positiv grunnrenteinntekt i andre kraftverk. Negativ grunnrenteinntekt opparbeidet før 2007 kan ikke motregnes andre verk, men kun nyttes på kraftverket der den er opparbeidet.

Naturressursskatt er en skatt som beregnes på grunnlag av det enkelte kraftverks gjennomsnittlige produksjon de siste syv år. Skattesaten er 1,3 øre pr kWh og fordeles mellom kommuner og fylkeskommunen. Naturressursskatten motregnes i utlignet inntektskatt. Dersom naturressursskatten overstiger inntektskatten balanseføres den som renteførende fordring og motregnes senere år.

Inntektsskatt består av alminnelig skatt og endring i utsatt skatt. Forpliktelser og eiendeler ved utsatt skatt er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld med unntak av:

• førstegangsinnregning av goodwill
• førstegangsinnregning av en eiendel eller forpliktelse i en transaksjon som ikke er en virksomhetssammenslutning, og som pÃ¥ transaksjonstidspunktet verken pÃ¥virker regnskapsmessig overskudd eller skattepliktig inntekt
• midlertidige forskjeller relatert til tilbakeholdte resultater i datterselskaper

En eiendel ved utsatt skatt er regnskapsført når det er sannsynlig at selskapet vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd i senere perioder til å nyttiggjøre skattefordelen. Selskapene regnskapsfører tidligere ikke regnskapsført eiendel ved utsatt skatt i den grad det har blitt sannsynlig at selskapet kan benytte seg av den utsatte skattefordelen. Likeledes vil selskapet redusere eiendel ved utsatt skatt i den grad selskapet ikke lenger anser det som sannsynlig at det kan nyttiggjøre seg av den utsatte skattefordelen.

Forpliktelser og eiendeler ved utsatt skatt er målt basert på forventet fremtidig skattesats til de selskapene i konsernet hvor det har oppstått midlertidige forskjeller. For eiendeler og forpliktelser innenfor grunnrenteskattregimet hensyntas forpliktelser og eiendeler ved utsatt skatt både alminnelig inntektsskatt og grunnrenteskatt.

Periodeskatt og eiendeler eller forpliktelser ved utsatt skatt er regnskapsført direkte mot egenkapitalen i den grad skattepostene relaterer seg til egenkapitaltransaksjoner.

Finansielle instrumenter og finansiell risiko

Konsernet benytter finansielle instrumenter som en del av en økonomisk sikringsstrategi. Sikringsstrategien skal bidra til stabilitet og forutsigbarhet i de årlige resultatene forutsatt at dette ikke gir en vesentlig reduksjon i nivået på den langsiktige avkastningen. Strategien skal bidra til at selskapet oppnår maksimale resultater innenfor aksepterte risikorammer.

Konsernets finansielle forpliktelser, utover derivater, består i hovedsak av banklån. Formålet med lånene er å skaffe kapital til investeringer som er nødvendig for konsernets virksomhet. Konsernets finansielle eiendeler, utover derivater, består i hovedsak av kontanter og aksjeinvesteringer. I tillegg har konsernet finansielle instrumenter i form av leverandørgjeld, kundefordringer o.l. som er direkte knyttet til virksomhetens daglige drift. I regnskapet vurderes lån til amortisert kost, mens rentebytteavtalene vurderes til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. Formålet med rentebytteavtaler er å styre renterisikoen.

Innenfor energihandel benyttes finansielle kraft- og valutainstrumenter som en del av økonomisk sikringsstrategi. Det er definerte eksponeringsgrenser selskapene kan handle innenfor. Ved fastsettelse av eksponeringsgrenser er det tatt hensyn til varierende kraftpris, fysisk kraftproduksjon, skatterisiko og innmatingskostnader.

Konsernet har fra 2018 valgt sikringsbokføring etter IFRS 9 i IFRS rapporteringen for valuta- og kraftkontrakter tilhørende vannkraftproduksjon samt rentebytteavtaler. I regnskapet innregnes fysisk handel først ved levering, mens energi- og valutaderivater vurderes til virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og kostnader (OCI). For valuta- og kraftkontrakter tilhørende øvrig virksomhet resultatføres over resultatet. Betydelige volum knyttet til slike derivater vil medføre verdiendringer i balanse og regnskapsmessig resultat, uten at dette gjenspeiler de fullstendige økonomiske resultater. Konsernet har i tillegg en kraftportefølje hvor det kjøpes og selges kraftderivater med mål om å gi positiv avkastning. For slike porteføljer er eksponeringsgrensene svært begrenset.

Alle derivatkontrakter med positiv virkelig verdi er presentert som eiendel i balansen, mens alle derivatkontrakter med negativ virkelig verdi er presentert som gjeld i balansen. Motregning er ikke foretatt.

Rutiner for risikostyring er vedtatt av styret. Ansvaret for oppfølging iht risikorammer er tillagt den enkelte avdeling. Økonomiavdeling foretar på selvstendig basis egne kontroller opp mot risikorammen. De viktigste finansielle risiki konsernet er utsatt for er knyttet til kredittrisiko, likviditetsrisiko, og markedsrisiko. Konsernets ledelse har en løpende vurdering av disse risikene og fastsetter retningslinjer for hvordan disse skal håndteres.

Selskapet foretar øremerking og dokumentasjon av sikringsforholdet og selskapets risikohåndteringsmål- og strategi, med identifikasjon av sikringsinstrument og sikringsobjekt, arten av risiko som sikres, og hvordan sikringsforholdet oppfyller kravene til sikringseffektivitet.

(i) Kredittrisiko
Kredittrisiko er risikoen for at det vil oppstå et tap som følge av at motparten ikke oppfyller sine forpliktelser. Konsernet er hovedsakelig eksponert for kredittrisiko knyttet til kundefordringer og andre kortsiktige fordringer. Konsernet reduserer sin eksponering av kredittrisiko ved at alle vesentlige motparter som får kreditt hos konsernet skal godkjennes og underlegges en vurdering av kredittverdighet. SKS har gode oppfølgingsrutiner for at utestående fordringer innbetales i henhold til avtale. Ved manglende oppgjør av sluttbruker blir kontrakten hevet. Konsernet har ingen vesentlig kredittrisiko knyttet til en enkelt motpart eller flere motparter som kan sees på som en gruppe pga likheter i kredittrisikoen. Konsernet har retningslinjer for å påse at salg kun foretas til kunder som ikke har hatt vesentlige problemer med betaling tidligere og at utestående beløp ikke overstiger fastsatte kredittrammer. Maksimal risikoeksponering er representert ved balanseført verdi av de finansielle eiendelene, inkludert derivater, i balansen:

(ii) Likviditetsrisiko
Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke vil være i stand til å betjene sine finansielle forpliktelser etterhvert som de forfaller. Konsernets strategi for å håndtere likviditetsrisiko er å ha tilstrekkelig med likvider til enhver tid for å kunne innfri sine finansielle forpliktelser ved forfall, både under normale og ekstraordinære omstendigheter. Overskuddslikviditet er for det meste plassert i bank. Selskapet har en likviditetsrisiko ved at løpetiden på finansielle forpliktelser ikke samsvarer med den kontantstrøm som eiendelene genererer, samt ved variasjon i sikkerhetskrav knyttet til finansielle kontrakter notert på Nasdaq OMX. Selskapet har god tilgang til kredittmarkedet. Bankmarkedet benyttes for å finansiere løpene lånebehov og inngåelse av trekkfasiliteter for å understøtte kortsiktig finansiering. Ved større markedsbevegelser hvor kraftkontrakter clearet hos Nasdaq OMX får negativ markedsverdi vil likviditetsbehovet øke som følge av at økt sikkerhetsstillelse må dekkes ved bruk av penger.

Morselskapet har avtale med bank om flervaltua konsernkontosystem med tilhørende kassakredittramme på 150 MNOK. Konsernet har ikke benyttet trekk på konsernkontokreditten i løpet av regnskapsåret.

Likviditetsrisiko følges opp regelmessig og ansvaret for å sørge for tilstrekkelig likviditet innenfor rammene i finansstrategien ligger hos konsernets økonomifunksjon.

Følgende tabell viser en oversikt over forfallsstrukturen for konsernets finansielle forpliktelser, basert på udiskonterte kontraktuelle betalinger. Ved tilfeller der motparten kan kreve tidligere innløsning, er beløpet gjengitt i den tidligste perioden betalingen kan kreves fra motpart. Dersom forpliktelser kan kreves innløst på forespørsel er disse inkludert i første kolonne (under 1 år):

(iii) Markedsrisiko
Konsernets finansielle instrumenter er eksponert for markedsrisiko i form av renterisiko, valutarisiko, risiko knyttet til endring av kraftpriser samt verdiendringer på foretakets investeringer. Risikostyringen i konsernet fokuserer på porteføljer av kontakter og ikke spesifikt på kontrakter som faller inn under virksomhetsområdet til IAS 39.

For både sikrings- og tradingformål er det etablert interne retningslinjer for grad av eksponering. Rammene for handel med både finansielle og fysiske kontrakter overvåkes systematisk og rapporteres ukentlig.

Renterisiko
Konsernet er eksponert for renterisiko gjennom sine langsiktige finansieringsaktiviteter samt renteeksponering knyttet til skjermingsrenten i grunnrentesammenheng. Rentebærende gjeld har flytende rentebetingelser som innebærer at konsernet er påvirket av endringer i rentenivået. Formålet med konsernets styring av renterisiko er å redusere rentekostnadene og på samme tid holde volatiliteten på fremtidige rentebetalinger innenfor akseptable rammer.

RisikohÃ¥ndteringsmÃ¥let for rentebytteavtaler er Ã¥ bytte en flytende rente til fast rente. LÃ¥n og rentebytteavtale er knyttet opp mot 3 mÃ¥neders Nibor. Ved inngÃ¥else av rentebytteavtale skjer det en øremerking og dokumentasjon, som omfatter identifisering av sikringsinstrumentet og hvordan sikringsforholdet oppfyller kravene til sikringseffektivitet. Med bakgrunn i at rentebytteavtalens og lÃ¥neavtalens sentrale vilkÃ¥r ligger tett opp mot hverandre fastslÃ¥r selskapet pÃ¥ grunnlag av en kvalitativ vurdering at sikringsinstrumentet og sikringsobjektet har verdier som beveger seg i motsatt retning pÃ¥ grunn av den samme risikoen, og at det derfor er et økonomisk forhold mellom sikringsobjektet og sikringsinstrumentet. I IFRS rapporteringen er den effektive delen av verdiendringen pÃ¥ rentesikringen ført over OCI til den separate komponenten av egenkapitalen etter IFRS 9 – sikringsbokføring. Rentebytteavtalens nominell markedsverdi som er ført etter sikringsbokføring pr 31.12.2018 er -41,7 mnok.

Sikringsineffektiviteten som kan påvirke sikringsforholdet for rentesikringer er ulik startpunkt på rentefastsettelse av 3 måneders Nibor for lånene og rentefastsettelse for rentesikringer. Historien viser at endringene av 3 måneders Nibor er svært lav i løpet av ett kvartal. Selskapet anser at det ikke foreligger sikringsineffektivitet mellom rentesikring og underliggende låneavtaler.

Konsernets strategi for rentebinding tilsier at andel fastrente øker med økt netto gjeldsgrad. Selskapet skal i dag ha minimum 30% andel fast rente. Konsernet benytter ulike derivater for å justere den effektive renteeksponering. Konsernet har rentederivater som strekker seg utover tilsvarende løpetid for gjeldsporteføljen. Ved forfall vil gjelden reforhandles og videreført. Hensyntatt rentederivater har konsernet pr 31.12.2018 61,2 % av langsiktig gjeld til fast rente. Konsernet har rentebytteavtaler pålydende 1 702 MNOK pr 31.12.2018, der konsernet mottar en variabel NIBOR rente og betaler en fast rente på i gjennomsnitt 2,5 %.

Tabell under viser konsernets sensitivitet for potensielle endringer i rentenivået. Beregningen hensyntar alle rentebærende instrumenter og tilhørende rentederivater som eksisterte på balansedagen.

Valutarisiko
Risikohåndteringsstrategien for valutasikring er beskrevet i et overordnet Risk Policy dokument. Konsernet er eksponert for valutasvingninger knyttet til verdien av norske kroner mot euro for kraftkontrakter som cleares på Nasdaq OMX. Elsertifikater notert i svenske kroner samt kjøp av maskiner og utstyr notert i annen valuta i forbindelse med nybygging og rehabilitering av eksisterende kraftverk bidrar til valutarisiko. Konsernet inngår terminkontrakter for å redusere valutarisikoen i kontantstrømmer nominelt i utenlandsk valuta.

Finansielle kraftkontrakter som inngår i tradingportefølje blir ikke valutasikret. Kraftkontrakter i annen valuta enn NOK i øvrige kraftporteføljer blir valutasikret for å redusere risiko i valutasvingninger.

Selskapet inngår ikke valutakontrakter uten at det foreligger underliggende avtaler notert i aktuell valuta. Valutahandel er regulert av internt risikodokument som definerer strategier og rammer. Valutaposisjoner rapporteres løpende.  I henhold til risikostrategien kan kontrakter i utenlands valuta som har kortere enn 4 måneder til levering være usikret.

Risikohåndteringsmålet for valutaavtaler sikre inngåtte kontrakter i utenlands valuta til norske kroner. Ved inngåelse av valutakontrakter skjer det en øremerking og dokumentasjon, som omfatter identifisering av sikringsinstrumentet og hvordan sikringsforholdet oppfyller kravene til sikringseffektivitet. Med bakgrunn i at valutakontrakten og underliggende avtale om oppgjør i utenlands valuta ligger tett opp mot hverandre fastslår selskapet på grunnlag av en kvalitativ vurdering at sikringsinstrumentet og sikringsobjektet har verdier som beveger seg i motsatt retning på grunn av den samme risikoen, og at det derfor er et økonomisk forhold mellom sikringsobjektet og sikringsinstrumentet. Det er sammenfall mellom valuta, beløp, tidsforløp for sikring samt eksponering. Sikringsgraden for valutakontrakter inngått i utenlands valuta er over 90%. Valutaderivater tilhørende sikringsportefølje vannkraft bokføres etter IFRS 9 sikringsbokføring og vurderes til virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og kostnader. Valutaavtalens nominell markedsverdi for kontrakter som er ført etter sikringsbokføring pr 31.12.2018 er -55,9 mnok. Valutaderivater tilhørende øvrige porteføljer vurderes til virkelig verdi med verdiendring over resultatet og utgjør pr 31.12.2018 -4,0 mnok

Kilden til sikringsineffektivitet som kan forventes å påvirke sikringsforholdet er tidspunktet på tilbakekjøp av valuta til oppdekning av valutakontraktene. Selskapet mottar norske kroner på spotsalget av vannkraft til Nord Pool Spot. Dette medfører at selskapet må kjøpe euro med termindato tilsvarende oppgjørsdato og nominelt valutabeløp som underliggende valutakontrakt. Selskapet beregner og handler daglig/ukentlig valutaterminer som tilfredsstiller oppgjøret på underliggende valutakontrakt.

Tabellen under viser konsernets følsomhet for valutaderivater ved potensielle endringer i kronekursen mot euro og sek basert på eksponering per årsskrift, med alle andre forhold holdt konstant. Følsomheten gjelder både kontrakter ført etter sikringsbokføring med verdiendring over OCI og verdiendring over resultat.

Prisrisiko på kraft
Selskapet har prisrisiko på kraft ved endringer i kraftpris hos Nasdaq OMX og spotpris på system og område hos Nord Pool Spot. For å dempe denne prisrisikoen har styret vedtatt en strategi hvor det inngås finansielle kraftkontrakter. De finansielle kraftkontraktene defineres i egne kraftporteføljer. Selskapet har valgt å benytte sluttkursen på kraftbørsen Nasdaq pr 28.12.2018 (korrigert til 31.12.2018) som grunnlag i verdivurdering av urealiserte verdier på kraftporteføjene.

Sikringsportefølje vannkraft

Selskapet er eksponert for risiko knyttet til utviklingen i elkraftprisen da konsernets fremtidige inntekter fra kraftproduksjon i betydelig grad påvirkes av kraftprisen på elkraft. Selskapet benytter vedtatte sikringsstrategier for å sikre stabilitet og forutsigbarhet i sine inntekter fra vannkraftproduksjonen. Selskapet optimaliserer sin vannkraftproduksjon ut fra en vurdering av tilgjengelig vann mot faktisk og forventet fremtidig spottpris. Dette gjøres uavhengig av inngåtte kontrakter. Produksjonsporteføljen er eksponert for volumrisiko grunnet varierende tilsig av vann. Selskapet har stor magasinkapasitet og kan spare vann til å produsere elektrisk kraft når prisen på kraft forventes å gi størst nytte. Fysiske og finansielle kontrakter benyttes for å sikre priser ved fremtidig salg for en andel av den underliggende produksjonen. Sikringsgraden av forventet fysisk produksjon er maksimert til 50% som følge av grunnrentebeskatning. Selskapet benytter sikringsbokføring i IFRS rapporteringen for inngåtte kraftderivater for sikringsformål vannkraft og vurderes til virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og kostnader. Selskapets risikohåndteringsstrategi er beskrevet i et overordnet Risk Policy dokument. Risikohåndteringsmålet for inngåelse av et kraftkontrakt er å sikre prisen på den fysiske kraftproduksjonen som selges til spottpris pr time til en fast pris pr MWh.

Som følge av at fysisk produksjon prises til områdepris, mens sikringsinstrumentet er sikret til systempris kan det være ineffektivitet mellom prisfølsomheten til sikringsinstrumentet og underliggende sikringsobjekt.

Måling av ineffektivitet viser forskjellen mellom prisfølsomheten til sikringsinstrumentet og underliggende sikringsobjekt (fysisk kraftproduksjon). Hvis det blir stor forskjell mellom sikret pris og områdepris kan det være ineffektivitet. Er det liten forskjell kan man med stor sikkerhet si at det ikke foreligger ineffektivitet mellom sikringsinstruments sikret risiko og sikringsobjektet. Måling av ineffektivitet av sikringskontrakter gir et resultat på NOK 588 489,- pr 31.12.2018. Med bakgrunn i beregningen kan vi med stor sikkerhet si at det ikke foreligger ineffektivitet på pris mellom sikringsinstrumentet og sikringsobjektet. Selskapet inngår områdesikringer for å avdempe denne risiko.

Selskapet har inngått langsiktig industrikraftkontrakt bilateralt inngått i euro. Denne type kontrakter behandles etter eget bruk unntaket, kraften blir først inntektsført ved levering. Selskapet skiller ut innebygde valutaderivater i kraftkontrakter som er inngått i med kunder som har norske kroner som funksjonell valuta. Disse innebygde valutaderivatene blir regnskapsført som selvstendige derivater etter reglene i IFRS.

Kraftkontraktenes nominell markedsverdi for kontrakter som er ført etter sikringsbokføring pr 31.12.2018 er -160,6 mnok.

Forvaltningsportefølje eksterne kunder
Selskapet tilbyr forvaltning av kraftrettigheter for eksterne kunder. Selskapet inngår kjøp og salg av energiderivater på Nasdaq OMX, valutasikring hos banker og elsertifikat sikringer på vegne av kunden. Disse posisjonene er målt symmetrisk. Dette innebærer at selskapet regnskapsfører tilvarende finansielle kontrakter, men med motsatt eksponering av posisjonene mot de kundene som er omfattet av forvaltningsavtalene. Denne symmetriske behandlingen medfører at selskapet i begrenset grad har noen resultateffekt av disse finansielle posisjonene, men totalkapitalen øker som følge av høyere brutto verdier på derivatene i balansen. Markedsverdien for finansielle kraftderivater i forvaltningsporteføljen vurderes til virkelig verdi med verdiendring over resultatet og verdien pr 31.12.2018 er 0,2 MNOK

Handels- og Tradingportefølje
Selskapet har ulike porteføljer for trading som forvaltes uavhengig av selskapets forventede kraftproduksjon og sluttbrukeromsetning. Handelsporteføljen benyttes til kjøp og salg av kraftrettigheter fra energiselskaper, kommuner og fylkeskommuner. Målsetningen for tradingporteføljen er å avlaste sikringsporteføljene for risiko som ikke kan avdekkes i markedet på handelstidspunktet samt å ta egne posisjoner. Tradingporteføljen innehar også posisjoner i markedet på kjøp og salg av kraftderivater med tanke på å oppnå gevinster. Porteføljene er underlagt strenge rutiner og krav i forhold til maksimalt åpne posisjoner og rapporteringskrav. Markedsverdien for finansielle kraftderivater i handels- og tradingporteføljen vurderes til virkelig verdi med verdiendring over resultatet og utgjør pr 31.12.2018: 53,2 MNOK.

Risiko for endret verdi på finansielle investeringer
Aksjeinvesteringer utover datterselskaper og tilknyttede selskap verdivurderes til virkelig verdi. Verdivurdering av finansielle eiendeler for selskaper som er børsnotert er gjort med bakgrunn i en siste transaksjonskurs på verdsettelsestidspunktet. Siste transaksjonskurs er vurdert som beste estimat på virkelig verdi pr 31. desember. Verdsettelse for selskaper som ikke er børsnotert, men der det foreligger omsetning av aksjer til priser som er allment kjent benyttes denne. Verdivurdering for selskaper hvor det ikke foreligger kjente transaksjonskurser blir verdivurdert basert på egen verdsettelsesmodell. Markedsverdien av finansielle investeringer utgjør ca 3 % av totalbalansen.

Selskapet har i begrenset grad finansielle kapitalplasseringer.

Førstegangsanvendelse av IFRS 9
Tabellen nedenfor viser de balanseførte verdiene på grunnlag av målingskategorier iht IAS 39 og endringer i balanseførte verdier iht IFRS 9. Tabellen viser også gevinst eller tap i virkelig verdi som ville ha blitt innregnet i resultatet eller i andre inntekter og kostnader i løpet av rapporteringsperioden dersom de finansielle eiendelene eller forpliktelsene ikke var blitt omklassifisert.

Kapitalstruktur og egenkapital
Hovedformålet for konsernets styring av kapitalstrukturen er å sikre at konsernet opprettholder en god kreditrating, og dermed rimelige lånebetingelser hos långivere som står i et rimelig forhold til den virksomhet som drives. Gjennom å sørge for gode forholdstall knyttet til egenkapital og gjeld vil konsernet støtte den virksomhet som drives, og dermed maksimere verdien av konsernets aksjer. Konsernet styrer sin kapitalstruktur og gjør nødvendige endringer i den, basert på en løpende vurdering av de økonomiske forhold virksomheten drives under, herunder oppfyllelse av lånebetingelser (se note 26) og de utsikter man ser på kort og mellomlang sikt. Det legges til grunn et langsiktig industrielt perspektiv for utviklingen av konsernet.

Finansielle eiendeler og forpliktelser

Innregning og måling
Finansielle instrumenter er ved førstegangs innregning klassifisert i ulike kategorier avhengig av egenskaper ved instrumentet og foretakets intensjon knyttet til anskaffelsen. De kategorier som er benyttet er nærmere beskrevet nedenfor.

Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er finansielle eiendeler holdt for handelsformål. En finansiell eiendel klassifiseres i denne kategorien dersom den primært er anskaffet med henblikk på å gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger.

Finansielle eiendeler som føres til virkelig verdi over resultatet, regnskapsføres ved anskaffelsen til virkelig verdi, og transaksjonskostnader resultatføres.  Verdiendringer resultatføres løpende.

Finansielle instrumenter til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader (OCI)
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over andre inntekter og kostander er finansielle eiendeler holdt for sikringsformål. En finansiell eiendel klassifiseres i denne kategorien dersom den primært er anskaffet med henblikk på å sikre underliggende kraftproduksjon og renterisiko på lån.

Finansielle eiendeler som føres til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader, regnskapsføres ved anskaffelsen til virkelig verdi, og transaksjonskostnader resultatføres.  Verdiendringer resultatføres løpende.

Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg
Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er ikke-derivate finansielle eiendeler som foretaket har valgt å plassere i denne kategorien, eller som ikke er klassifisert i noen annen kategori. Eiendelene klassifiseres som anleggsmidler så sant ikke investeringen forfaller eller ledelsen har til hensikt å selge investeringen innen 12 måneder fra balansedagen.

Investeringer i denne kategorien balanseføres første gang til virkelig verdi med tillegg av transaksjons-kostnader. Verdiendringer innregnes i oppstilling av totalresultat (utvidet resultat). Utbytte på aksjer klassifisert som tilgjengelige for salg regnskapsføres over resultatet som finansinntekter når konsernets rett til utbytte er fastslått.

Konsernet vurderer hver balansedag om det finnes objektive indikasjoner på at de finansiell eiendelene har falt i verdi. Tap ved verdifall innregnes bare dersom det er objektive indikasjoner på verdifall som et resultat av en eller flere hendelser som har inntruffet og om dette påvirker fremtidige estimerte kontantstrømmer på en måte som kan måles pålitelig. For egenkapitalinstrumenter klassifisert som tilgjengelig for salg, vil en vesentlig eller langvarig reduksjon i virkelig verdi av instrumentet under anskaffelseskost være en  indikasjon på at eiendelen er utsatt for verdifall. Dersom det foreligger et verdifall, og verdireduksjonen tidligere har vært ført mot utvidet resultat, vil det kumulative tapet som er innregnet i utvidet resultat omklassifiseres til resultatregnskapet. Beløpet måles som differansen mellom anskaffelseskost og dagens virkelige verdi, med fradrag for tap ved verdifall som tidligere er resultatført.  Reversering av tap ved verdifall innregnet i resultatregnskapet for en investering i et egenkapitalinstrument, resultatføres ikke, men innregnes i utvidet resultat.

Når verdipapirer klassifisert som tilgjengelig for salg selges eller nedskrives, føres samlet verdiregulering som er regnskapsført i utvidet resultat over resultatet under finansposter.

Utlån og fordringer
Fordringer regnskapsføres til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode.  For kundefordringer og andre fordringer med kort løpetid vil diskonteringseffekten normalt være uvesentlig, og disse regnskapsføres til kost fratrukket eventuell avsetning til tap for verdifall.  Tap ved verdifall innregnes bare dersom det er objektive indikasjoner på verdifall som et resultat av en eller flere hendelser som har inntruffet og om dette påvirker fremtidige estimerte kontantstrømmer på en måte som kan måles pålitelig. Størrelsen på tapet måles til differansen mellom eiendelens balanseførte verdi og nåverdien av de estimerte fremtidige kontantstrømmer.

Finansielle forpliktelser til amortisert kost
Finansielle forpliktelser til amortisert kost innregnes initielt til virkelig verdi fratrukket transaksjonskostnader.  I etterfølgende perioder måles forpliktelsene til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode. Effektiv rente på rentebærende instrumenter resultatføres under finansposter.

Fraregning
Investeringer fjernes fra balansen når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra investeringen opphører, eller når disse rettighetene er blitt overført, og konsernet i hovedsak har overført all risiko og hele gevinstpotensialet ved eierskapet.

Virkelig verdi hierarki
Under følger en oversikt over instrumenter som måles til virkelig verdi i balansen gruppert etter observerbarhet av viktig informasjon som benyttes ved verdsettelsen. Virkelig verdi hierarkiet har følgende nivåer:

• NivÃ¥1: input er noterte priser (ujusterte) i aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser.
• NivÃ¥ 2: input er annet enn noterte priser inkludert i NivÃ¥ 1 som er observerbare for eiendelen eller forpliktelsen, enten direkte (dvs. som priser) eller indirekte (dvs. utledet fra priser)
• NivÃ¥ 3: input for eiendelen eller forpliktelsen som ikke basert pÃ¥ observerbare markedsdata (ikke-observerbar input)

Metode for verdsettelse Рeiendeler m̴lt til virkelig verdi

Aksjer
Aksjer som er børsnotert og som handles i et aktiv marked, er verdsatt til børskurs. Ikke-børsnoterte aksjer hvor det foreligger omsetning av aksjer til priser som er allment kjent, er verdsatt med utgangspunkt i siste transaksjonskurs før balansedagen.

For selskaper hvor det ikke foreligger kjente transaksjonskurser er virkelig verdi estimert basert på en diskontert kontantstrømsmodell.

Følgende forutsetninger er lagt til grunn ved diskontering av fremtidige kontantstrømmer:

Kontantstrømvekst i etterfølgende perioder            2 %

Avkastningskrav benyttet er satt ulikt mellom næringer     6% – 15%

Verdsettelsen påvirkes av endringer i den skjønnsmessige vurderingen som gjøres. Endringer i forventet kontantstrøm og forventet vekst kan påvirke verdsettelsen av de unoterte aksjene.

Aksjeinvesteringer bestod per 31.12.2018 av:

Kraftkontrakter
Kraftkontrakter inngÃ¥tt i sikringsøyemed for vannkraftproduksjon er vurdert til virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og kostnader etter IFRS 9 – sikringsbokføring. Kraftkontrakter som ikke inngÃ¥r i sikring for vannkraftproduksjon blir vurdert til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Kraftkontrakter som er handelbare pÃ¥ Nasdaq OMX blir verdsatt til sluttkurs pÃ¥ Nasdaq OMX. Kraftkontrakter som har forfall utover handelbare produkter pÃ¥ Nasdaq OMX blir verdsatt til en beregnet markedspris basert pÃ¥ rentekurve og prisbane frem i tid pÃ¥ balansedagen. Dersom kraftprisen endres med 10% opp eller ned og alle andre variabler var konstante, ville dette føre til følgende endringer i resultatet for finansielle kraftkontrakter i henhold til tabellen under.